Tilsvar til innlegget «Stormannsgalskap i krise»:

«Fakta trumfer normalt synsing»

PERLE: – Visuelt fremstår anlegget som en perle der vi utelukkende har mottatt positive omtale av både tilreisende og innbyggere. Dette bør kunne være en mal for videreutvikling av området mellom Olderhavna og Innerneset som ligger klart i sentrumsplanen, skriver Jon Kvistad og Finn Folke-Olsen. Foto: Steinulf Henriksen 

Jon Kvistad 

Finn Folke-Olsen  Foto: Maria Holm Simonsen

debatt



Når en usannhet blir gjentatt mange nok ganger så blir det som oftest en sannhet. Vi i andelslaget Olderhamna Båthavn (OBH) har tidvis blitt «offer» for påstander uten rot i virkeligheten, gjerne farget av et budskap der Finnsnes tar alt på bekostning av bygdene rundt.

Innlegget til Kjetil Ronesen, som stod på trykk i Folkebladet den 3. november, fortjener definitivt en plass på listen over tendensiøs synsing med stort fravær av fakta. Fakta som er tilgjengelig dersom man hadde hatt interesse av å få dette belyst. Hva som er motivet for leserinnlegget er uvisst, kanskje er det er misunnelse, splitt og hersk — eller kanskje bare mangel på informasjon?

Siden en del av innlegget oppleves som mistenkeliggjøring av andelshaverne i Olderhamna Båthavn (OBH), så finner vi det nødvendig å komme med opplysende informasjon.

Prosjektet i Olderhamna ble påbegynt i 2010 av entusiaster som så behovet for ei ny småbåthavn og en forskjønning i området rundt inngangsporten til Finnsnes. Interessen var lang større enn forventet, og med dette ble det stiftet et andelslag med et mål om å realisere en ny småbåthavn. OBH bekostet i denne fasen prosjekteringen ved å utferdige plantegninger og masseberegninger av anlegget. Det ble inngått avtale med Kystverket om overtakelse av steinmassene fra utvidelsen av Gisundet, samt avtale med grunneiere om bruk av sjøgrunn og landarealer.

Planene ble presentert for Lenvik kommune uten vesentlige innvendinger, deretter ble prosjektet lagt ut på anbud. Syv-åtte entreprenører leverte tilbud der prisene varierte fra 10-18 millioner kroner. Samme dag som OBH skulle skrive kontrakt med antatt anbyder, fikk vi beskjed om at Lenvik Havn KF ønsket å forestå utbygningen i kommunal regi. Med bakgrunn i dette ble prosjektering med tilhørende avtaler, samt innbetalt forskudd fra 16 fiskebåteiere, overført til Lenvik kommune. Verdien av dette anslås til å være sekssifret, en verdi som ble overført kommunen uten å belaste felleskapet med en krone.

Ved overdragelsen av prosjektet ble det inngått leiekontrakt mellom OBH og Lenvik Havn KS. Grunnlag for kontrakten ble satt til den prosentandel som OBH disponerer. Beregningsgrunnlaget var 12 millioner kroner, som var anbudssummen den gang. Av dette skulle OBH leie landfeste på en molo og rett til legge ut inntil tre fortøyningspirer. Avtalen var i henhold til kommunens selvkostprinsipp, og skulle dekke kapitalkostnader og avskrivning over 40 år, vedlikehold, snørydding og ferdigstilt molo med asfalt i seks meters bredde, framlagt vann, strøm og belysning.

På et gitt tidspunkt var pengene brukt opp, uvisst av hvilken grunn. Da hadde OBH allerede inngått avtale om kjøp av flytebrygger, landganger og fortøyningsmateriale til en verdi mellom syv og åtte millioner kroner. For å ferdigstille havna ble OBH tvunget til å bekoste de overnevnte mangler selv. Altså ferdigstilling av molo med toppdekke, vann, framføring av strøm og belysning. Dette ble belastet andelshaverne i sin helhet. Dette i form av lån, kontantinnskudd og dugnad.

Vedlikehold og snørydding er i sin helhet bekostet av andelshaverne. OBH har siden august 2016 betalt i underkant av 400.000 kroner årlig i leie til kommunen. Med dagens rentenivå gir dette faktisk et tilleggsbidrag på ca. 150.000 kroner årlig til «fellesskapet».

Grunnet de fine fasilitetene, og ikke minst solid kvalitet på flytebryggene, har mange utenbys båteiere valgt å benytte seg av tilbudene til OBH. Vi har båter i vinteropplag fra Frankrike i sør til Svalbard i nord. I tillegg har OBH andelshavere fra Oslo i sør til de fleste omliggende kommuner. Disse kjøper tjenester fra lokalt næringsliv, slik at det daglig er mange bedrifter som har oppdrag i havna. I tillegg til dette er det etablert bedrifter som en direkte følge av havneetableringen. Verdien av dette er vanskelig å beregne, men det gir utvilsomt bidrag til fellesskapet.

Det er også viktig å presisere at byggetrinn to i Olderhamna ikke har noen tilknytning til OBH. Dette hverken areal- eller bruksmessig. Byggetrinn to er en nødvendig oppgradering av innfartsområdet til Finnsnes, både visuelt og teknisk. Dette sikrer kloakkutslipp fra to skoler, sykehjemmet, næringsbygg og noen hundretalls boliger, samlet i en ny pumpestasjon som leder dette ut på dypt vann.

I tillegg muliggjør dette utbygning av blant annet Seljestad med sine nesten 100 boenheter. Videre er det tatt hånd om overløpsledninger fra diverse oljeutskillere i området som tidligere gikk rett i fjæra. Strømforsyning i området er forsterket, noe som muliggjør ytterligere næringsetablering. Sikring av FV86 mot utglidning er også ivaretatt. Alt dette er offentlige oppgaver som måtte gjennomføres både i henhold til lovverk og tilrettelegging for videreutvikling.

Med etablering av båthavna har Senja kommune nå fått sin første offentlige havn i sentrum, med kaiplasser som vil bli utleid til blant annet lokale fiske- og yrkesbåteiere. På privat basis er det lagt ut over 70 meter gjeste- og servicebrygger. Sist uke ble det registrert flere fremmedbåter som var innom for å få utført service- og handelsoppdrag.

Et stort antall avgiftsbelagte parkeringsplasser er nå gjort tilgjengelig. Den avgiftsbelagte bobilparkeringen (med vann- og septikkanlegg) har vært full nesten hver helg, og det faktisk utenom høysesongen. Besøkende kommer fra omliggende kommuner og oppgir å være på Finnsnes for å benytte seg av stedets butikker, spisesteder og kjøpesentre.

I tillegg til allerede nevnte gevinster er det fortsatt ledige arealer som kan skape inntekter til kommunen. En skal vel egentlig lete lenge etter tilsvarende samarbeidsprosjekter der kommune, entreprenører og leietakere evner å skape synergier som etter vår forstand vil betale seg mer enn en gang. At disse tiltakene i hovedsak er utført av lokale entreprenører og håndverkere, gjør bare saken enda bedre.

Visuelt fremstår anlegget som en perle der vi utelukkende har mottatt positive omtale av både tilreisende og innbyggere. Dette bør kunne være en mal for videreutvikling av området mellom Olderhavna og Innerneset som ligger klart i sentrumsplanen. Finnsnes trengte sårt denne oppgraderinga, da det ikke har vært utført et eneste forskjønnende tiltak i sentrum, siden man rensket opp Finnsnesvatnet på slutten 90-tallet. Tiltak som fremmer bolyst og initiativ.

Når Ronesen hevder at Gibostad ikke har fått annet enn motgang fra kommunen, bør vi hjelpe på med hukommelsen. Blant annet fikk Gibostad og Bjorelvnes tilført og levert til sammen ca. 90.000 tonn stein fra Olderhavna. Dette gratis levert på plassen. Vi mener også at det gjennom blant annet næringsfondet er tilført midler, om enn i noe beskjeden målestokk. I siste kommunestyremøte opplyste kommunalsjef for samfunnsutvikling, at kommunen er i gang med å utbedre VA-anlegg, akkurat i lystbåthavna på Gibostad, til den nette sum av tre millioner kroner. Noen ytterlig kommentar skulle være unødvendig.

Vi synes det er trist at Kjetil Ronesen bruker sin energi på å snakke ned andres initiativ og innsats basert på faktaløs synsing. Oppfordringen fra vår side er å heller prøve å skape noe selv i stedet for å rakke ned på andre. Dette fører sjeldent med seg annet enn at flere taper, og at «lysene i bygdene slukkes sakte, men sikkert» der man ikke evner å fokusere positivt.

Håper dette var oppklarende, og at en kanskje betrakter prosjektet i Olderhamna på en annen måte i fremtiden, kanskje på en måte som det faktisk fortjener.