Hovedbygget på Heimly må vedlikeholdes:

Gisundets «hvite svane»

VEDLIKEHOLD: – Senja kommune burde som eier av hovedbygget i det minste sørge for vedlikehold av tak og vegger utvendig, skriver Oddmar Mathiassen.   Foto: Trond Sandnes

debatt

Hovedbygget på Heimly, Finnsnes, er som et landemerke sett fra sjøsida. Med rette er det omtalt som «Gisundets hvite svane» i «Årbok for Lenvik» 2017.

Innlegget der er også en av kildene i dette innlegget. Vi kan undres over at det var mulig å skaffe kapital til et slikt stort fire-etasjes bygg i 1916 midt under 1. verdenskrig. Dugnad gjorde det mulig — også fordi Troms Indremisjon var eier.

N.S.F. Grundtvig regnes som folkehøgskolens far. Ideen bak skolen uttrykte han slik: «Hva solskinn er for det sorte muld, er sann opplysning for muldets frende. Langt mere verd enn det rene gull, det er sin Gud og seg selv å kjenne».

Severin Ytreberg, Tromsø, eier av Bjørkås gartneri, var en av hovedlederne under planlegging og bygging. Fru Karolius, Finnsnes (mor til Trygve og Arne) ga 19 mål gratis tomt. Kong Håkon og dronning Maud ga 1.000 kroner til byggefondet. November 1916 var over 1.000 samla til innvielsen.

Det var i ei tid hvor bare grunnskole var det vanlige i bygdene. Heimly representerte noe nytt. Fra starten fikk elevene undervisning i allmennfag, regnskap, tegning, navigasjon, motorlære, handarbeid, kosthold og kjøkkenstell. Ungdom blei her også truffet av Amors pil, blei dyktiggjort for livet i heim, nærmiljø og ellers. På livsferda fikk de med seg ballast. For mange åpna Heimly også for utdanning videre — eksempelvis til å bli båtførere, snekkere, bygningsfolk, sjukepleiere, misjonærer, lærere, forretningsfolk, politikere.

Fra starten i 1916 til 1933 romma hovedbygget alle skolens aktiviteter. Under krigen 1940-45 blei skolen overtatt og rasert av tyskerne. En totalrenovering blei mulig ved hjelp av skolens venner. Før 1979 blei oppført flere ulike bygg.

Søkertallet til Heimly minka etter at det blei flere videregående skoler også i Midt-Troms. Fra 1995 til 2001 blei det forsøk med forfatterskole. Nå ser jeg at søkningen til folkehøgskolene er stigende.

Filosofen Grundtvig visste noe mer om ungdom enn dagens skolepolitikere. Etter år i offentlig skole med karakterkrav og stress, trenger ungdom et folkehøgskolår, et «sabbatsår». Der kan de lære «sin Gud og seg selv å kjenne» ifølge Grundtvig.

Av Heimlys 11 rektorer tar jeg med de med flest år: Ivar Bjørdalsbakke (1924-1946), Rikvald Skåheim (1946-1954), Sverre Mortensen (1954-1978) og Eldar Flakstad (1978-1990). Kjente lærere: Anton Betsaker, John Løkstad (Heimly-lærer 30 år), Arne Aurstad, Kjell Øvereng, Lars Nygård, Kristian Bakkland, Aud K. Bakkland, Solfrid Bakkland, Anna Semmingsen, Inger Løkstad og Gerd Søreng. Nevnte og unevnte fortjener honnør for sin innsats for Heimly og samfunnet.

Senja kommune burde som eier av hovedbygget i det minste sørge for vedlikehold av tak og vegger utvendig. Malerarbeidet kan muligens utføres ved dugnad. Slik kunne dette arkitektonisk sjeldne bygget vernes mot forfall.