«Tromsøsuget» er ikke noe påfunn!:

Tromsøs rolle som storebror

FRYKT: – Er Tromsø i stand til å forstå frykten i Midt-Troms? Flyplassen på Bardufoss er viktig for en stor region. Er det vanskelig å forstå engstelsen for fremtiden til denne flyplassen, hvis en jernbanetrasé skal passere denne flyplassen — og strekkes til Langnes og Tromsø? spør Kurt Figenschau.   Foto: Stein Wilhelmsen

Vi som bor i Tromsø burde vært mer synlig som hjelp for å markere Senja som et internasjonalt attraktivt reiselivsmål

Kurt Figenschau
debatt
Hvis Tromsø skal bli en god storebror for resten av Nord-Norge, må vi som bor i Tromsø lære oss å forstå hvorfor resten av Nord-Norge frykter Tromsøs dominans.

Med fare for å virke selvopptatt: Tromsøs rolle som storebror er viktig — både for Tromsø selv og for resten av Nord-Norge. Når vi alle i realiteten konkurrerer om både kundene og kompetansearbeidskrafta, og konkurransen for stadig flere næringer blir både internasjonal og global, er Nord-Norge nødt til å fremstå større, sterkere og mer mangfoldig enn hva «kjøttvekta» tilsier. Da er Tromsø avhengig av å bli løftet frem av hele landsdelen som et attraktivt bruhode for Nord-Norge — like mye som Tromsø selv må være i stand til å løfte opp andre deler av sin egen mangfoldige landsdel, med lokalsamfunn som besitter kvaliteter Tromsø selv mangler. Til nå er ingen av disse øvelsene blitt gjennomført særlig helhjertet.

«Tromsøsuget» er ikke noe påfunn! Tromsø har over en periode på flere tiår trukket til seg ressurser fra småkommunene i resten av landsdelen. Småkommunene har avgitt innbyggere til Tromsø. Småkommunene har sett ungdommen flytte til byen på grunn av utdanningstilbudet, familier flytte til byen på grunn av arbeidsmarkedet og bedrifter flytte på grunn av at infrastrukturen er bedre i byen. Slik har småkommunene blitt etterlatt fattigere.

Kanskje er dette en naturlig utvikling, og kanskje ville det være nytteløst — til og med om Tromsø skulle ønske det — å snu denne utviklingen. Men det hadde heller ikke gjort skade om noen av de sentrale aktørene i Tromsø hadde anerkjent «Tromsøsuget» som et reelt problem, og vist forståelse for de utfordringene «Tromsøsuget» skaper for småkommunene.

Det hadde heller ikke gjort noen skade om vi som har daglig tilhold i Tromsø hadde vist oss i stand til å forstå frykten resten av Nord-Norge føler for Tromsøs dominans. Diskusjonen om Nord-Norgebanen illustrerer både frykten — og Tromsøs manglende evne til å forstå den samme frykten.

Er Tromsø stand til å forstå frykten i Narvik? Narvik opplevde langvarig tilbakegang, og måtte se at flere av de største arbeidsplassene ble flyttet til Tromsø. UNN og Hurtigruten er eksempler. Nå har byen klart å skape ny optimisme og vekst, som et logistikk-knutepunkt for landsdelen ved hjelp av jernbanen. Er det umulig for folk i Tromsø å forstå at Narvik frykter at Tromsø skal overta enda et fortrinn, når jernbanens endepunkt ønskes flyttet til Tromsø?

Er Tromsø i stand til å forstå frykten i Midt-Troms? Flyplassen på Bardufoss er viktig for en stor region. Er det vanskelig å forstå engstelsen for fremtiden til denne flyplassen, hvis en jernbanetrasé skal passere denne flyplassen — og strekkes til Langnes og Tromsø?

Er Tromsø i stand til å forstå frykten i Finnmark, når debatten handler om å gjøre Tromsø til «endestasjon», og Norgeskartet i lang tid fremover skal stoppe sør for Lyngen?

Målet er ikke nødvendigvis å endre holdning, mening eller mål, for Nord-Norgebanen er utvilsomt viktig og riktig. Men en reell evne til å forstå frykten, ville gjort mye med både rollen og posisjonen til Tromsø som storebror.

Alle lokale aktører skal selvsagt jobbe for sin egen sak og sitt eget lokalsamfunn, og dette må åpenbart også gjelde for Tromsø. Samtidig svever det over oss en sannhet som litt for sjelden omtales høyt: Alt som er bra for Nord-Norge, er også bra for Tromsø. Men alt som er bra for Tromsø, er ikke automatisk bra for resten av Nord-Norge.

Hvis det etableres en stor virksomhet med et høyt aktivitetsnivå i en liten kommune som Lyngen, så vil dette også komme Tromsø til gode. Tromsø vil oppleve økt besøk, økt omsetning og økt verdiskapning. Infrastrukturen sørger for dette, og dette er blant fordelene ved å være storebror. Det samme vil ikke skje motsatt vei. Om det etableres noe i Tromsø, betyr dette lite eller ingenting for Lyngen — i form av besøkstall, omsetning eller verdiskapning. Infrastrukturen hindrer dette, og dette er blant ulempene ved å være lillebror.

Tromsø kunne blitt en bedre storebror, om aktører i Tromsø jobbet mer synlig for å løfte frem nordnorske muligheter utenom Tromsø. Vi som holder til i Tromsø burde vært mer synlig som hjelp i Narviks innsats for å bli arrangør av VM i alpint, ikke bare fordi arrangementet er viktig, men fordi samtalen i seg selv er viktig for å utnytte de fremtidige ettervirkningene — og for å markere Narvik som et internasjonalt attraktivt vintersportssted. En slik posisjon vil tjene Nord-Norge — og også Tromsø.

Vi som bor i Tromsø burde vært mer synlig som hjelp for å markere Senja som et internasjonalt attraktivt reiselivsmål. En slik posisjon vil tjene Nord-Norge — og også Tromsø. Tromsø har ikke selv noen sterk industrihistorie, men det finnes andre lokalsamfunn som har slik historie — og som kunne vært løftet frem, på en måte som ville tjent Nord-Norge — og Tromsø.

Det er vanskelig å høre så veldig mange stemmer fra Tromsø som påtar seg denne rollen, og dette gjør Tromsø litt dårligere i rollen som storebror.

Tromsø er Nord-Norges største by, uten at dette i seg selv gjør byen til en naturlig og respektert storebror. Likevel er det gjennom å utvikle sin egen rolle som storebror, og evnen til å løfte med seg resten av landsdelen, at Tromsø kan vokse videre — på alle måter.

Kanskje vil noen hevde at dette er en ambisjon som er selvsagt, og noe alle er enige i, men det er ikke riktig. Svært mange ønsker å omtale Tromsø som «lokomotivet» for Nord-Norge, og det er faktisk noe helt annet. Et lokomotiv som trekker på tomme vogner, blir veldig fort uinteressant for verden rundt oss. Etter hvert også for oss selv.