«Vendte tommelen ned for reindriftsnæringa»

RØYTER: - Dette er en næring på Senja med røtter tilbake til 1600-tallet og som i dag er svært pressa allerede. Vi må ikke glemme at byen i kommunen vår har navn etter denne kulturen, skriver Hilde Lisbeth Strand.   Foto: Dag Rasch

Vi må ikke ta reindrifta på Senja for gitt

debatt



Kommunestyret behandlet 24.09.20 sak 150/2020: «Søknad om konsesjon for ny 132kv kraftledning fra Silsand til Brensholmen — høringsuttalelse fra Senja kommune».

Rådmannens innstilling i saken var som følger: «Senja kommunestyre ønsker primært å understreke den avgjørende betydningen aktuell ny kraftlinje har for forsyningskapasiteten og -sikkerheten på Senja. Næringslivet på øya Senja og i hele Senja kommune er i sterk vekst og denne positive utviklingen er betinget av at kraftnettets kapasitet økes. Senja kommune har gjennom kommuneplanens samfunnsdel satt seg som mål å øke befolkningsveksten og bosettingsaktivitet i hele kommunen. Økt tilgang på strøm og bedre forsyningssikkerhet vil bidra til økt sysselsetting og verdiskaping i Senja kommune, og ny kraftledning fra Silsand til Brensholmen vil dermed være et positivt og høyst nødvendig bidrag til at Senja kommune lykkes med sine samfunnspolitiske mål.

Økt og sikker tilgang på kraft er et av de viktigste premissene for at Senja kommune og ikke minst næringslivet i Midt Troms kan bidra positivt til at det sentrale siktemålet om et grønt skifte nås. Senja kommunestyre har følgende merknader til søknad om konsesjon for ny 132 kv kraftlinje fra Silsand til Brensholmen:

I søknaden og konsekvensutredningen foreslår TKN en rekke skadereduserende tiltak knyttet til landskap, kulturminne, friluftsliv, naturmangfold, verneområder, reindrift, nærings- og samfunnsinteresser og land- og skogbruk, elektromagnetisk felt, forurensning, sikkerhet og beredskap. Senja kommunestyre anbefaler at de aktuelle avbøtende tiltakene gjøres bindende som vilkår til anleggskonsesjonen. (Anmerkning: Her oppfordrer rådmannen utvalg for samfunnsutvikling og Senja kommunestyre om å vurdere å eventuelt tilføye ytterligere høringsmerknader)».

Kommunestyret blir altså oppfordret til å komme med flere høringsmerknader. MDG er enig i den første delen av innstillingen, men ønsker at kommunestyret tilføyer et punkt til i høringssvaret, og fremmer følgende tilleggsforslag, som opprinnelig ble fremmet i utvalg for samfunnsutvikling av representanten Roy Willy Hansen (SP):

«For å redusere konsekvensene for vinterbeiteområdene til reindriften og kulturminner, anbefaler Senja kommune at sjøkabel ilandføres i Gamvika og Trasévalg SN 6 benyttes.»

Debatten i forkant av avstemninga av var preget av manglende kunnskap om saken blant flere som gikk på talerstolen. En representant fra Høyre pekte på at reinbeitedistriktet Nord-Senja kun hadde et årsresultat på under 300 kg kjøtt i 2018-19. Dette skulle demonstrere at reindrift på Senja ikke er verdt å verne om, viktigere var det at forbrukerne og bedriftene fikk lavest mulig nettleie. Det er dessverre ikke uvanlig at det blir brukt slike kvantitative, enkle argument i slike debatter hvor det er snakk om å bevare en kvalitativ størrelse som eksistensgrunnlaget til en urbefolkningskultur.

En representant fra Frp sa fra talerstolen at at hun fant ingenting fra reindriftsnæringen i saken, ikke på vedleggene, ikke i konsekvensutredningen. Hun kunne ikke finne noe om prioriterte viktigste områder for reindriften heller. Hun trakk fram sine erfaringer med reindriftsnæringen fra politikken i tidligere Lenvik, hvor hun hevdet at reindriftsnæringa nekta å prioritere, fordi de alle områder var like viktige for dem. Så satte hun opp antall årsverk i sjømatnæringa som var enormt økende, opp mot antall årsverk i reindriftsnæringen, samtidig som hun hevdet at det er viktig å ta vare på reindrifta.

Frp taler her med to tunger, det blir sagt fra talerstolen at man vil ta vare på reindrifta, men løfter ikke en finger for å sette seg inn i faktagrunnlaget i saken. Det vil si å lese saksframlegget til kommunestyremøtet, ta seg bryet med å klikke seg inn på selve konsesjonssøknaden til Troms Kraft, som det var linket til i saksframlegget, og skaffe seg litt oversikt i alle rapportene som ligger det åpent for alle å lese. Hun ville kanskje da forstå at det å velge traséen fra Leirkjosen med sjøkabel over Malangen kan bety spikeren i kista for reindriftsnæringa på Nord-Senja.

Hun ville kanskje også kunne se for seg at hele kraftlinjeutbyggingen kan måtte stoppe opp og blir trenert, på grunn at reindriftsnæringa kan anke avgjørelsen ved å henvise til ILO-konvensjon 169 om urfolk. Dette er et sentralt folkerettslig bindende instrument som vedrører samene og reindrifta. Dette folkerettslige vernet medfører blant annet at reindriftsarealer, som er reindriftens viktigste ressursgrunnlag, har en særlig beskyttelse. Dette kan innebære føringer og til dels begrensninger med hensyn til bruk av arealer til annen virksomhet i det samiske reinbeiteområdet.

I kommunestyret i Senja var det bare 14 representanter som stemte for tilleggsforslaget, og som med dette viste forståelse for og erkjennelse av at den samiske kulturen er en verdi i seg selv, som vi må ta vare på og verdsette i Senja kommune. Dette er en næring på Senja med røtter tilbake til 1600-tallet og som i dag er svært pressa allerede. Vi må ikke glemme at byen i kommunen vår har navn etter denne kulturen, vi må ikke ta reindrifta på Senja for gitt og tro at det vil være forhold for å drive med rein på Senja uansett hva vi gjør av inngrep i reindriftsarealene.

Det hører med til saken at også Troms Kraft sier at de har tatt hensyn til reindriftsnæringa så langt det har latt seg gjøre, men akkurat på strekninga over Malangen har de gått for det alternativet som minst gunstig for reindriftsnæringa, fordi det er 20 millioner å spare på å strekke luftlinjer helt til Leirkjosen, istedenfor å krysse Malangen ved Gamvika.

Til slutt vil jeg vise til kommuneplanens samfunnsdel, et viktig dokument som jeg oppfordrer alle kommunestyrerepresentanter til å sette seg godt inn i. Skriv det ut, og ha det liggende på nattbordet. Det skal være vår strategi for å møte framtidens utfordringer. Den legger de overordnede og langsiktige strategiene for hvordan vi ønske å utvikle samfunnet vårt.

I planen er det en henvisning til regional plan for reindrift i Troms 2018-2030, en plan som Senja kommune på denne måte støtter seg til. Ved å la være å støtte opp om reindrifta på Nord-Senja i forbindelse høringsuttalelsen går vi imot intensjonen i en plan vi har vedtatt i kommunestyret å følge.