Sjømat og fortjeneste:

Vil aldri undervurdere fiskens velferd

FOKUS: – Vi hilser debatten om dyrevelferd velkommen, hver gang, fordi dette fokuset aldri skal tas av agendaen, skriver Jon Arne Grøttum og Karoline Skaar Amthor.  Foto: Berit Roald / NTB

debatt

Arbeidet vi gjør for fiskens velferd kan ikke reduseres til å handle om en uheldig kommentar i et TV-program. Til det er dette altfor viktig.

Marie Henriksen Bogstad kritiserer sjømatnæringen (Folkebladet fredag) for at vi tar for lett på fiskens velferd, og at vi ofrer fiskens ve og vel til fordel for vår egen økonomisk fortjeneste.



Utsagnet, i kombinasjon med en ren opplisting av utfordringer vi er kjent med, vitner dessverre om manglende innsikt i en kompleks næring. Henriksen Bogstad velger å se bort fra jobben som gjøres hver eneste dag, i laboratoriene og på merdkanten. Vi vil gjerne bidra til å øke både innsikt i dette arbeidet og øke forståelsen for kompleksiteten som ligger bak disse utfordringene.

Selv om debatten om dyrevelferd reises i mediebildet med jevne mellomrom betyr ikke dette at oppdrettsnæringen ligger på latsiden. For oss som jobber med fisken og tett på menneskene som røkter og steller den ute langs kysten hver eneste dag, vet at dødelighet og lidelse ikke er noe som tas lett på. Henriksen Bogstad har rett i at vår kommentar om død fisk kan misforstås. Poenget med kommentaren var ikke å bagatellisere dødelighet, men tvert imot understreke behovet for å finne gode velferdsindikatorer.

Uansett er det et feilspor å la diskusjonen handle om en uheldig kommentar, og ikke om hva som faktisk gjøres for å bedre fiskevelferden. Et stort antall lokaliteter har i dag en dødelighet under fem prosent. Årsaken til dette er et systematisk arbeid forankret i kunnskap fra en hel rekke forskningsprosjekter som det årlig bevilges store beløp til, et arbeid som kontinuerlig pågår og hvor vi gradvis ser forbedring. Mange gjør svært mye riktig, og det er disse suksesskriteriene vi jobber med å gjenskape for alle lokaliteter, fra klekking til slakt.

Dødelighet i industriell husdyrproduksjon har gjennom historien dessverre også vært et faktum på landdyrsiden. Ifølge Animalias rapport om Kjøttets tilstand 2019 ligger dødeligheten for gris på 12-13 prosent, frem til avvenning ved ca. 25-30 kg. For lam har tap frem til etter første beitesesong de siste 6-8 årene ligget på rundt 18 prosent per sesong.

Vi vet at prosessene som ligger bak dødelighetstallene i de fleste produksjonsdyrsettinger, men i vårt tilfelle for oppdrettsfisk, er mangefasettert. Et innfløkt system av komplekse biologiske prosesser, avanserte produksjonssystemer og tekniske innretninger, kapasitetsutfordringer, regelverk og politikk, for å nevne noe. Bedre forståelse for og bedre innsikt i det faktiske velferdsarbeidet ville rustet enhver motstander av oppdrett til å delta i en mer konstruktiv debatt. For det er da vi kan snakke om det som virkelig betyr noe; fiskens ve og vel.

Vi vil aldri vri oss unna en debatt som handler om fiskens ve og vel. Tvert imot hilser vi debatten om dyrevelferd velkommen, hver gang, fordi dette fokuset aldri skal tas av agendaen. Og det er utvilsomt et område vi skal bli enda bedre på.