Kjære Jonas, Siv, Erna, Kjell Ingolf, Bjørnar, Trygve Magnus, Audun, Guri og Une

VEISTANDARD: – Førrbanna over at dokker bruker milliarder på veian der sør førr at folk skal komme seg 10 minutter raskere på jobb, mens vi her oppe har så dårlige veia at vi ikkje kjem oss på jobb!  Foto: Privat

debatt

Jeg vil gjerne få lov til å sitere fra et dikt av Rolf Jakobsen. Det heter «NORD». Diktet slutter slik; Gå mot vinden, klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord.» Jeg bor et lite sted sånn ca. midt i gamle Troms fylke. Ellermidt i Nord-Norge om dere vil. I Sørreisa. En liten veldrevet kommune som 2. kvartal 2020 talte 3469 innbyggere med stort og smått. En kommune hvor frivilligheten og dugnadsånden står svært sterkt. Vi mangler nesten ingenting. Selvfølgelig skulle vi gjernehatt Vinmonopol, apotek, klesbutikk og andre forretninger, men vi overlever. Vi er nemlig ikke vant til å ha så mye eller få så mye fra dere der i sør. Annet enn stadig nye sentraliseringsreformer, valgkamplovnader, EU-regulativer og for små statlige overføringer.Men vi «står han av». Ennå.

Men tilbake til diktet jeg siterte. Og særlig siste linje; «Det meste er nord». Det er nemlig ikke bare det meste av landarealet her til lands som er i nord. En stor del av landets ressurser hentes også her. Ressurser som nasjonen trenger og som verden etterspør.Men, og det er et stort men; Vi får ikke utnyttet potensialet vårt. Og grunnen vet alle nordpå; Kommunikasjonene er elendige! Og det er deres skyld! Dere reiser jo også hit år om annet når det nærmer seg valg. Og dere har sett hva vi sliter med. Allikevel klarerdere ikke å prioritere landsdelen i NTP (Nasjonal Transportplan). Prøv å tenke følgende tanke; Hva om vi forbedret veiene der? Hva om vi forbedret offentlig kommunikasjon (båt, buss, hurtigbåt, ferge) der oppe? Hva om vi rett og slett prioriterte kommunikasjonenei lengst nord en stortingsperiode eller to? Ville ikke Norge som nasjon tjene på det? Hva om all fisken, alle mineralene, all gassen osv. faktisk kom frem til kjøperne? Hva om folk der oppe faktisk kunne ta desentralisert utdanning, turte å stifte familie ifjordarmene, kom seg dit de skulle, fikk samme helsetilbud som lenger sør, opplevde trygghet i hverdagen, osv.? Hva om folk der oppe faktisk fikk følelsen av å bli sett og verdsatt? Hva om dere begynte å tenke på oss «der oppe» som en likeverdig del av Norge?Ville ikke det være en vinn-vinn-situasjon? At verdiskapningen økte slik at dere fikk mere å forvalte der sør, mener jeg? Jeg tror faktisk det er økonomisk smart å tenke sånn.

Nå høres jeg sikkert både sutrete og misunnelig ut. Men jeg er ikke det. Eg e’ førrbanna! Førrbanna over at skogsbilveian der sør e’ bedre enn fylkesveian her oppe! Førrbanna over at dokker bruker milliarder på veian der sør førr at folk skal komme seg 10 minutter raskere på jobb, mens vi her oppe har så dårlige veia at vi ikkje kjem oss på jobb! Førrbanna over at dokker kan bruke godt over milliarden på en gang og sykkelvei i Stavanger, mens ungan våres ikkje tørr å gå langs veian våres! Førrtvilt over at dokker ikkjeskjønne at det e’ kysten som e’ våres hovedfartsåre. Vi har ikkje trikk, buss, ferger og tog. Og, med unntak av ferger, har vi heller ikkje bedt om det. Det vi treng e’ bedre veia, bedre hurtigbåtforbindelsa og nån fleire flyrute. Det e’ alt. Og unnskyld vesseg e’ frekk; E’ det førr mykkje førrlangt? Syns dokker det?

For; Fortell meg det gjerne; Hvordan mener dere at vi her i nord skal vokse og utnytte våre ressurser bedre til nasjonens beste, om vi mangler det mest fundamentale for å få det til? Nemlig mulighet til å frakte det ut av landsdelen. Og hvordan skal vi utnyttedisse ressursene best mulig, om vi ikke er folk her lenger til å gjøre det? Og ikke bare bo, men også leve et bra liv i distriktene her? For det er i distriktene her oppe verdiene skapes. Om dere nå skulle være i tvil. Ungene våre har like mye rett på en tryggskolevei som de i sør. Vi er like glad i dem som dere om dere skulle være i tvil. Vi må faktisk komme oss til sykehus uten å risikere livet av og til også. Vi må faktisk komme oss på arbeid innimellom. Om ikke annet enn for å skaffe til veie ressurser som derekan forvalte der nede. Vi må faktisk skaffe til veie det vi ikke får tak i på butikkene lokalt også et sted. Og vi må reise dit. Ja, det er til og med sånn at ungdommen vår, tro det eller ei, må reise bort for å ta videregående eller høyere utdanning. Og somregel med hurtigbåtbåt. Om den ikke er full da på de sjeldne avgangene den har. Ja, det er faktisk slik at vi må ta båt for å komme oss på butikken. Og nei. Det er dessverre ikke fantasier.

Kjære Jonas, Siv, Erna, Kjell Ingolf, Bjørnar, Trygve Magnus, Audun, Guri og Une. Unnskyld meg om jeg er frekk igjen, men det må vel selv for dere være mulig å ha to tanker i hodet samtidig? Det må vel selv for dere være mulig å skjønne at vi faktisk må kunne forflytte oss kollektivt mellom kommunene her oppe uten å måtte påberegne oss en overnatting eller flere? Det må vel selv for dere være mulig å skjønne at skal vi utnytte ressursene her oppe så må folk kunne bo her og leve gode liv her? Det må vel selv fordere være mulig å skjønne at havet er vår riksvei 1? Det må vel selv for dere være mulig å skjønne hvorfor vi her oppe topper alle elendighetsstatestikker? Unnskyld bryderiet!