Alle gode krefter må jobbe sammen:

Plastkrisen til havs må løses på land

HEIER: – Selv om plastkrisen til havs løses best på land, heier vi likevel intenst på strandryddedagen og alle andre initiativ som kan bidra til å bekjempe plastforurensing på havene, skriver Stian Mathisen.   Foto: Vesteraalens Avis

Plastgjenvinning er ett eksempel på hvordan vi ønsker å forbedre ressurseffektiviteten og samtidig kutte CO2-utslippene

Stian Mathisen
debatt
Kampen mot plastforurensing slutter ikke selv om Strandryddeuka er over. Det er viktig at plasten samles inn og blir til nye produkter på land — før den blir et problem i havet.

De siste ukene har barn og voksne ryddet Korsvik, Storvika, Øysand og andre strender langs trøndelagskysten for avfall under Strandryddeuka 2020. I tillegg til den store ryddejobben er det viktig at vi hver dag bekjemper plastforurensingen av naturen på land, fordi det er her den oppstår og blir et problem i havet.

I fjor samlet over 40.000 frivillige inn mer enn 46 tonn avfall under Strandryddeuka på landsbasis. I tillegg gjennomføres det et betydelig antall aksjoner langs kysten resten av året, for eksempel tiltak mot marin forsøpling i Midt-Norge.

I Fortum, som jobber med å finne løsninger på plastforurensingen og CO2-utslippene som følger med produksjonen av ulike plastprodukter, heier vi på alle slike tiltak.

Havplast er stigende miljøproblem. Ifølge Miljødirektoratet slippes det ut 10.000 tonn mikroplast fra norske kilder på land årlig, og halvparten ender opp i havet. Samtidig fører havstrømmene med seg avfall fra andre land og verdensdeler.

Som i de fleste andre klimaspørsmål skal man derfor tenke globalt og handle lokalt. Det aller viktigste vi kan gjøre er å stoppe plasten før den havner på avveie.


Samlet inn over 100 tonn avfall: – En stor innsats for miljøet

102 tonn brennbart avfall og 11 tonn jernskrap har blitt samlet inn gjennom strandryddingsaksjoner i løpet av sommeren. – En stor innsats for miljøet i Midt-Troms.


For hver enkelt av oss betyr det at vi stadig må forbedre våre allerede gode sorteringsrutiner. For næringslivet handler det om å tenke sirkulært; designe produkter og emballasje på en slik måte at de enkelt og effektivt kan gjenvinnes. Noen av tiltakene næringslivet kan gjøre er ganske enkle: Ikke bland plast og andre materialer i samme innpakning på en måte som gjør det vanskelig å skille fra hverandre. Kims har gjort en god jobb her ved å fjerne metallbelegget fra innsiden av sine potetgullposer så de nå kun består av plast og dermed enkelt kan gjenvinnes.

Både regionalt og nasjonalt er det i dag en stor utfordring at kapasiteten til å ta imot og gjenvinne plast er altfor liten. Mye innsamlet plast sendes derfor ut av landet, og vi mister da mange grønne arbeidsplasser som vil være ekstra kjærkomne når vi skal gjenreise økonomien etter korona.

Derfor planlegger Fortum å bygge Nordens største plastgjenvinningsanlegg på Tomter, mellom Ski og Askim. Anlegget er planlagt med en resirkuleringskapasitet på omtrent 30.000 tonn plastavfall årlig, men vil få muligheten til å doble kapasiteten etter hvert. For hver kilo plast vi samler inn og resirkulerer, kan vi spare samfunnet mellom 1,5 og 2,7 kilo CO2-utslipp.

Fordelen med å samle inn plast før den havner i vannet er at den kan resirkuleres. Når materialet først har duppet lenge i sjøen er gjenvinningsprosessen mer krevende.

Undersøkelser viser at kun omtrent 20 prosent av plasten som har plasket rundt i saltvann en stund er av god nok kvalitet til at den kan gjenvinnes. Resten må sannsynligvis brennes for energigjenvinning. For å oppnå best mulig klimaeffekt er det dermed helt nødvendig at gjenvinningsprosessene gjøres mest mulig profesjonelt, og at plasten som ikke kan gjenvinnes blir brent i anlegg som kan omforme energien som frigjøres til varme brukt til industriprosesser eller i boliger og bygg.


Stiller opp som havets vaskehjelp

Gisund Dykkerklubb slår et slag for miljøet og skal i samarbeid med kommunen rydde havbunnen for avfall i Sørreisa.


Helst bør vi også fange og lagre all CO2 som frigjøres når plast brennes. Teknologien har vi alt utviklet. Om den blir tatt aktivt i bruk handler om hvor flinke vi kan bli, og hvor villig offentlige myndigheter vil være til å bidra med ressurser i prosessen videre.

EU har som mål at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025 og 55 prosent i 2030. I Norge skrur regjeringen opp klimamålene og vil mer enn halvere norske klimagassutslipp på ti år. Det er nødvendig. Kloden er rekordhet, og forskerne er bekymret.

I Fortum jobber vi hver dag for en renere verden, og plastgjenvinning er ett eksempel på hvordan vi ønsker å forbedre ressurseffektiviteten og samtidig kutte CO2-utslippene.

Selv om plastkrisen til havs løses best på land, heier vi likevel intenst på strandryddedagen og alle andre initiativ som kan bidra til å bekjempe plastforurensing på havene. Trøndelag, Norge, og verden, trenger at alle gode krefter jobber sammen om vi skal greie å skape en renere verden for våre barn og barnebarn.