Elvegrensa i Målselva:

Bør gå som i dag

GJESTFRI: - BL Samhold har som formål «å skape et godt og sosialt miljø og totalt sett øke trivselen i bygda.» Det innebærer i praksis at nabo hjelper nabo, at man opptrer vennlig mot hverandre og er gjestfri mot folk som besøker halvøya, skriver styret i Bygdelaget Samhold.   Foto: Elisabeth Krey Jenssen

debatt

Målselv kommune har utredet og kommet med et forslag, basert på krav fra fire grunneiere, til ny grense sjø/elv for Målselva. Som høringsinstans har bygdelaget B/L Samhold på Målsneshalvøya behandlet forslaget. Vi har en klar mening om hva som er best for majoriteten av folk, ikke bare for oss fra Målsnes, men også for øvrige målselvinger og andre som benytter seg av å fiske i Målsnesfjorden.

Men som så mange ganger før, tas det ikke hensyn til de som fisker i fjorden. I forslaget til ny grense, innsnevres utredningen til kun å ta mest hensyn til de som skal fiske langs elvebredden i et begrenset tidsrom på sommeren.

I utredningen er det tegnet inn både dagens grense og forslag til ny grense. Her foreslås det å flytte grensen på Målsnes-siden ca. 300 meter nordover, samt å beholde grensepunktet på Sultindvik-siden. Inntegningen av dagens grense er imidlertid feil, ved at den er tegnet ca. 100 meter for langt nord, i forhold til der grensen er merket i dag. Dermed foreslås det i realiteten å flytte grensen ca. 400 meter nordover på Målsnes-siden.

Utredningen synliggjøres med et bilde som viser hvordan marbakken har endret seg i perioden 1972-2017, altså i løpet av 45 år. Av bildet kan man se at marbakken på Målsnes-siden har flyttet seg nordover fra 0 midt i fjorden til ca. 150 meter helt inne ved land — med et skjønnsmessig gjennomsnitt på 60-70 meter i dette området. Bygdelaget anser ikke dette som en dramatisk endring i løpet av 45 år. Vi synes ikke dette rettferdiggjør å flytte grensen 400 meter på Målsnes-siden pluss en buffersone på 100 meter. Det er også interessant å merke seg at Senja kommune på Sultindvik-siden ikke ønsker å endre grensen i det hele tatt, etter politisk behandling.

Utredningen henviser også til Miljøverndirektoratets brev av 15. mai 2000, angående fastsettelse av grense mellom elv og sjø. Her påpekes det at i elver der deltaområdet er svært stort — som det jo i dette tilfellet er — vil det være problematisk å finne et klart skille og «det vil være unaturlig å betegne hele området som elv». Det står videre at man bør sette en grense som er praktisk anvendbar og lett å identifisere. Den grensen som er foreslått, vil være helt umulig for sjøfarende å identifisere.

I utredningens vurdering nevnes det at på Målsnes-siden ligger grensepunktet 580 meter opp i vassdraget, fra hvor dagens marbakke starter. Ingen saksdokumenter synliggjør en så stor avstand. Der dagens grense og forslag til ny grense er tegnet inn, er det inne ved land ca. 350 meter fra dagens marbakke til den inntegnede dagens grense. Hvis man vurderer hele bredden over til Sultindvik, ser man at dagens grense elv/sjø går omtrent like mye på begge sider av marbakken.

I vurderingen foreslås videre som en hovedregel at grensen skal settes ved kanten av deltaet, men at det må foretas en konkret vurdering. Forslaget til ny grense er så vidt vi kan se plassert 150-300 meter nedenfor marbakken, med unntak av helt inne ved land der det er langgrunt. Bygdelaget mener det vil være feil å plassere ny grense elv/sjø ut fra ei langgrunne inne ved land. Man bør se hele bredden under ett. Siden grensen må gå i rett linje, bør den plasseres som et gjennomsnitt av marbakken.

Det området som her foreslås endret fra sjø til elv, er et område der folk i bygda hele året driver fjordfiske. Under banken står alltid en stamme av torsk, og det er også en sikker fiskeplass for sei sommerstid. I generasjoner har nettopp dette området vært mye brukt av både yrkes- og sportsfiskere. Det vil være urimelig om man ikke lengre kan få foreta slikt fiske her.

Utredningen henviser også til Naturmangfoldloven §8, der det påpekes at man skal «legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen». Dette har overhodet ikke kommunens administrasjon lagt vekt på.

Bygdelaget Samhold representerer Målsneshalvøyas befolkning, hvor både lokalt bosatte og fritidshus- og hytteeiere er medlemmer. Det er et genuint ønske om at området skal kunne benyttes av allmenheten, og det gjelder aller mest på fjorden. Vi har registrert argumentene de fire grunneierne har oppgitt i sin søknad og i øvrig intern korrespondanse. Disse grunneierne får selvfølgelig høste godene av at de får utvidede lakse- og sjøørret-rettigheter og tilgang til elvebredden, på bekostning av den allemannsrett som har vært vanlig praksis gjennom alle årtider. Det skinner også med all tydelighet igjennom, at grunneierne ikke ønsker å ha folk i fjæra.

Bygdelaget har forståelse for at grunneierne synes det er belastende at folk parkerer i avkjøringer og gjør sitt fornødne i fjæra, men problemene løses ikke ved å flytte en elvegrense i sjøen nærmere en halv kilometer. Problemene forskyves til de naboene som er bosatt nedenfor. Og med en dybde på 28 m blir det i tilfelle den dypeste elva i Norges land. Da vil det være mer naturlig at grunneierne søkte dialog med Målselv kommune og Elveierlaget, og ba dem om å være med på å løse problemene. Blant annet ved å sette opp WC ved handicapbrygga og kontakte Fylkeskommunen som eier av fylkesveien, for om mulig å løse problemene.

BL Samhold har som formål «å skape et godt og sosialt miljø og totalt sett øke trivselen i bygda.» Det innebærer i praksis at nabo hjelper nabo, at man opptrer vennlig mot hverandre og er gjestfri mot folk som besøker halvøya.

Bygdelaget Samhold fraråder på det sterkeste at grensen elv/sjø flyttes slik utredningen foreslår. I utgangspunktet må dagens grense kunne ansees som representativ for overgangen mellom elv/sjø. Det finnes ingen saklig argumentasjon for å endre en grense, som fortsatt både er praktisk anvendbar og lett å identifisere. Vi appellerer til kommunens politikere om å høre på folket og ta til fornuft.