«Grov bløff fra Sp om bjørn i indre Troms»

BESTANDSMÅL: - Sp bryr seg lite om at Stortinget har vedtatt et bestandsmål for bjørn, både nasjonalt og regionalt, og at dette skal være et viktig forvaltningsmål, skriver Arnodd Håpnes. Her fra Polar Park. Foto: Frank R. Roksøy 

I forhold til den svake bestandssituasjonen må terskelen for å skyte bjørn være særdeles høy

debatt



Sp-politikerne Sandra Borch og Toralf Heimdal bløffer grovt om bjørneynglinger i Folkebladet 30.06. De påstår også at forskningen og forvaltningen bevisst underrapporterer antall bjørneynglinger.

Dette er grov bløff, og noe av det mest konfliktskapende utspillet i norsk rovdyrpolitikk på lang tid, Utrolig at slik bløff kommer fra sentrale politikere. Naturvernforbundet forholder oss til den kunnskapsbaserte og etterprøvbare dokumentasjonen som foreligger, og forskningen viser at både regional og nasjonal bjørnebestand ligger langt under Stortingets vedtatte bestandsmål.

Borch og Heimdal bløffer åpenlyst om antall bjørneynglinger og beskylder forvaltningen for å underslår bjørneynglinger. Det er særlig alvorlig når slikt kommer fra en stortingspolitiker og en ordfører, folk vi skulle kunne stole på og trodde snakket sant.

Det er oppsiktsvekkende at politikerne setter fagkunnskapen til side og presser på for å risikere å skyte binner og unger. I verste fall skytes binne mens nyfødte unger går alene og dør. Dette er naturfjernt og i strid med all moderne naturforvaltning.

Det er ikke første gang Bardu-ordføreren på uhederlig vis bløffer om antall bjørneynglinger (Folkebladet 30.06.). Det samme skjedde i 2018. Nå har han også fått med seg stortingspolitiker Sandra Borch på bløffen om mange flere bjørneynglinger i Bardu enn det som er dokumentert. At sentrale politikere bløffer om bjørn og påstår at forvaltningen bevisst underrapporterer om bestandsmålene er særdeles grovt og alvorlig.

«Dette er ren gjetning og langt ifra vitenskap, de treffer ikke engang skiva», sier Heimdal om forvaltningen og bjørneforskernes registreringer i Folkebladet. Dette usaklige utsagnet får stå for Heimdals regning. Hans gjentatte bløffer om bjørneyngling er langt verre og særdeles konfliktskapende og fratar han all troverdighet i saken.

Naturvernforbundet er forskrekket over at Borch og Heimdal ikke forholder seg til eller stoler på dokumentasjon og forskning, slik som alle vi andre gjør. Vi er overrasket over at politikerne på populistisk vis bidrar med bløff og konfliktøkende retorikk i rovdyrsaken. Påstandene de framsetter om bjørn er feil og misvisende. Vi minner om at de fire store rovdyra i Norge er de artene i verden som er best overvåka, og som det finnes best bestandskunnskap om.

Påstanden om at «det er i strid med stortingsforliket» å si nei til felling fordi risiko for skyting av binner med unger er stor, er helt feil. Punkt 2.2.17 i forliket sier: «For å øke forutsigbarheten i beitenæringen skal det, utenfor prioriterte yngleområder for bjørn, gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder reduseres».

Punktet skal sikre at binner ikke skytes, men at for hannbjørner som gjør særdeles store og akutte skader i sau- eller tamreinbesetninger kan det gis skadefelling på. Det siste er noe Naturvernforbundet alltid har støttet, men da må det ha forekommet store akutte skader, ikke skyting av vilkårlige bjørner, inkludert binner og nyfødte unger slik Arnstad og Agdestein tydeligvis ønsker.

Sp bryr seg lite om at Stortinget har vedtatt et bestandsmål for bjørn, både nasjonalt og regionalt, og at dette skal være et viktig forvaltningsmål. Sp er påpasselige med å kreve ulvejakt hvis bestanden kommer litt over bestandsmålet. Da er bestandsmål enerådende argument og bestanden skal skytes raskt ned. Det er oppsiktsvekkende at de tilsynelatende ikke bryr seg om at bjørnebestanden ligger langt under vedtatte bestandsmål, da bløffer de fram sitt eget verdensbilde.

At sauebønder og noen politikere vil skyte bjørn i områder med binne uten å ta hensyn til overhengende risiko om skyting av binne med unger er oppsiktsvekkende. Binner med unger må være fredet, i alle fall inntil bestandsmålet er nådd. Dette er entydige faglig råd i all moderne naturforvaltning, og har vært forvaltningens klare forutsetning både for skadefelling og lisensjakt på bjørn i mange år. Også Stortinget har en premiss om at rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. For å bygge opp bestanden blir det derfor håpløst å skyte binner og unger slik disse pressgruppene ønsker.

Deres forslag er jo også i konflikt med naturmangfoldlov og Bernkonvensjon som ligger som forutsetninger overordna Stortingets vedtak. Sp forsøker å bruke egne tolkninger av rovdyrforlikene til å sette lov og internasjonale forpliktelser til side, Også dette bærer helt galt av sted.

Bjørn er en sterkt truet og fredet art i Norge. Likevel ble 13 bjørner skutt i Norge i 2019, og siden 2010 er mer enn hundre bjørner skutt. Dette er grunnen til at bjørnebestanden holdes kunstig lavt og i strid med Stortingets målsetting.

Bestanden er gått ned fra 166 registrerte bjørner i Norge i 2010 til bare 125 bjørner i 2017. I 2019 ble 148 dyr registrert, en marginal oppgang. Det tilsvarer bare sju kull, noe som er langt under det nasjonalt vedtatte bestandsmålet på 13 årlige ynglinger. Bestandsmålet for bjørn er ikke nådd, og for mange dyr skytes hvert år på skadefelling og lisensjakt.

I særlige tilfeller ved store akutte skader aksepterer Naturvernforbundet at rovdyr kan skytes på skadefelling, men dette skal jf. Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven være aller siste utvei når alle andre tiltak er utprøvd. Når man driver med sau og tamrein i utmark, så er det påregnes et normaltap av beitedyr til rovdyr, på linje med normaltap av andre årsaker som parasitter, drukning og beinbrudd. I forhold til den svake bestandssituasjonen må terskelen for å skyte bjørn være særdeles høy. Dessuten må alltid binner med unger unntas i alle former for jakt fordi bjørnebestanden skal være dobbelt så stor som i dag.

Bardu-ordfører Heimdal har også tidligere bløffet om bjørnesituasjonen i Bardu. I 2018 påsto han at det var tre bjørneynglinger «i et bittelite område nord for et vann i Bardu kommune».

Naturvernforbundet undersøkte den gang med SNO, men de hadde ikke fått noen slike opplysninger verken fra norske eller svenske reindriftssamer i området, selv om dette var Heimdal sine kilder. Heimdal mente den gang at ingen andre enn han selv var til å stole på.