Om ytringsfrihet og barnevern:

«Det er på toppen det blåser mest»

UTHENGT: - Har det kommunale barnevernet fungert slik som loven tilsier barnevernet skal ivaretaes, så har ikke Norge vært i denne situasjonen at landet blir uthengt, skriver Ole Henriksen.   Foto: VOL

debatt



Det ser ut for at det er mange Senja-politikere som uffer seg når det blir stilt betimelige spørsmål med kommunens ve og vel.

Om det kan kalles mobbing eller trakassering når ytringsfriheten blir benyttet mot folkevalgte er tvilsomt. Til det så må en kunne minne kommunestyrets medlemmer på den applausen som en ordførerkandidat ble belønnet med, etter et innlegg fra kommunestyrets talerstol. Om det ikke var indirekte mobbing, så var det i hvert fall en diskreditering av en kommunestyrerepresentant. Et hjertesukk fra Elin Byberg og en grei orientering fra sjefredaktør Steinulf Henriksen om retten til ytringsfrihet.

Folk er ikke dumme, og det er en menneskerett å bruke ytringsfriheten til å vise til både byråkratiske og politiske misligheter, og det var det mange av i gamle Lenvik — og sikkert ser det ut for at nykommunen Senja også drar med seg ukulturen. Regjeringen var raus med midler når det gjaldt å presse gjennom reformen med kommunesammenslåingen. Om jeg ikke husker helt feil så var beløpet hele 40 millioner for å forene Lenvik og småkommunene på Senja i et mer eller mindre vellykket tvangsekteskap. Spørsmålet er; er det noen som kan fremlegge et regnskap hvor pengene er brukt? Vel og merke ble det avholdt en del folkemøter, men alle offentlige som deltok på møtene hadde sin kommunale lønn, og folket som møtte på møtene gjorde dette vederlagsfritt.

Nå er det en gang slik at det er politikerne som er byråkratenes overordnede, og kommunestyret er kommunens høyeste organ, og på ordføreren ligger det et særskilt ansvar om å påse at kommunen forholder seg til lov og rett. I flere tiår har det versert en unnskyldning fra politikere, helt fra regjering, fylke og til kommunepolitikere — at de ikke kan gripe inn i enkeltsaker. Storparten av slike enkeltsaker som politikerne vegrer seg for å gå inn i er barnevernsaker.

En av grunnene er trolig at ansatte i barnevernet er ansatt med manglende kompetanse, men har relasjoner til kommuneadministrasjonen eller politikere. Når det fremkommer kritikk mot barnevernet som viser til lovbrudd så bruker politikere sin egen uskreven lov, «vi kan ikke gå inn i enkeltsaker», da blir det heller ikke stilt spørsmål om barnevernets kompetanse, eller manglende sådan.

De fleste oppgående mennesker i Senja kommune har fått med seg historien om tre søsken som ble hentet ut av Silsand skole av politi og barnevern og plassert i fosterhjem i nesten to år før de fikk komme hjem. Hadde barnevernet forstått loven og sine plikter så har det blitt utført en forundersøkelse før pågripelsen av barna. Resultatet var en unødvendig psykisk belastning av barn og millioner sløst vekk i et rettsystem og fosterhjemplassering.

Hvem husker ikke barnevernsaken fra Rossfjord, der politi og barnevern raidet et hjem på natten. Ingen ting av beskyldningene som ble rettet mot foreldrene kunne bevises. Politiet fikk etterforske sin deltakelse i ulovlige akuttvedtak fra barnevernet. Politiet fikk utføre det som da het dommeravhør av barna. Her snakker vi om bukken som passer havresekken.

Og Senja tingrett dømte før politiet var ferdig med etterforskningen, uten at det på domstidspunktet var fremkommet et grunnlag som kunne tillate fosterhjemplassering av barna. Det fremkom heller ingen andre grunner for fosterhjemsplassering da politiet var ferdig med etterforskningen få dager etter rettens avgjørelse.

En kan vise til ordføreren i Samnanger som tør å vise til de overgrep som kommunens ansatte har utført mot egne innbyggere.

Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har dømt lille Norge i sju av ni barnevernsaker, og enda står det nærmere 40 saker igjen som skal opp i EMD. Det er helt fatalt at Norge som fremstiller seg som en rettstat får så mange saker mot seg i EMD. Dette beviser at det er noe fundamentalt galt med vår forvaltning, ikke bare rettsystemet. Har det kommunale barnevernet fungert slik som loven tilsier barnevernet skal ivaretaes, så har ikke Norge vært i denne situasjonen at landet blir uthengt.

Så til Byberg og alle dere andre andre politikere som føler dere tråkket på. Prøv å forestill dere i den plassen som foreldre står, som urettmessig har blitt fratatt sine barn på grunn av byråkratisk uforstand og politisk sløvskap. Prøv tanken til en mor som vet at hennes gutt ligger på en lekk luftmadrass, uten sengeklær og uten varme på rommet. Eller prøv å tenk på hvordan foreldre har det som vet at deres barn driver med selvskading og truer med å ta sitt eget liv om de ikke får komme hjem.

Alt dette får skje for at det offentlige Norge skal slippe å innrømme feil. Kan Byberg og alle andre kommunestyrerepresentanter forestille seg hvordan foreldre har det som får brev fra Lenvik barnevern, der det opplyses om at foreldre og søsken er uønsket i konfirmasjonen til sin datter. Ikke bare konfirmasjonsfeiringen, men at de også er uønsket i å møte opp i kirken.

Dagen før barnet blir myndig får foreldrene brev fra barnevernet i Senja kommune, der det fremkommer at barnet (en dag før myndighetsdagen) ikke ønsker kontakt med foreldrene. Så kan en spørre hvorfor ikke barnet (nå en voksen person) ikke får uttale seg fritt, men at det er barnevernet som står for ordvalget? Hvorfor la ikke barnevernet, fylkesnemnda og Senja tingrett vekt på barnets ønske om å komme hjem, som ble formidlet via barnets talsperson, Svein Arild Vis, da saken for over ti år siden var fremmet i retten?

Grunnloven av 1814 sier at du er uskyldig til det motsatte er bevist. Barnevernet beskylder en far for seksuelt misbruk av sin datter for å få legalisert et akuttvedtak, uten at det blir foretatt en lovpålagt forundersøkelse. Etter lang tid får far oppreisning for beskyldningene han har blitt utsatt for. Både politi og barnevern trenerer sakens etterforskning slik at barnevernet kan misbruke paragraf 4-21, og med en påstand om at barnet har skaffet seg relasjoner der det er, slik at det kan være skadelig for barnet å bli tilbakeført til foreldrene.

I flere år har barnevernet i Senja kommune utført det som Norge nå blir dømt for i EMD, nemlig å bryte relasjoner med biologisk foreldre og familie.