Svar til Børre Lien om barnemuseum og bibliotek:

Samhandler på nyskapende måter

OPPSIKTSVEKKENDE: - At en institusjon får seg til å offentlig omtale en samarbeidspart så nedlatende er oppsiktsvekkende, skriver Birgit Larsen.   Foto: Børge Hoseth

debatt

Det er riktig som Børre Lien sier i innlegget lørdag 20. juni at fylkeskommunen ikke har instruksjonsrett overfor kommuner, men lov om folkebibliotek hjemler et fylkeskommunalt ansvar for regional bibliotekutvikling. Det ansvaret ivaretas på administrativt nivå av fylkesbiblioteket, og innebærer blant annet å gi råd til lokale myndigheter og å yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse. I tillegg har som kjent fylkeskommunen planmyndighet på fylkesnivå, og fylkesbiblioteket forvalter Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028 som gir føringer for bibliotekvirksomheta i perioden. Dette er grunnlaget for at fylkesbiblioteket har vært involvert i saka om samboerskap mellom museum og bibliotek.

Børre Lien spør meg om mitt syn på hvordan sømløst blir praktisert i samboerskap mellom museum og bibliotek, og ber om kommentarer på at Senja bibliotek blir karakterisert som konservativt. Han viser også til en samtale som visstnok skal ha vært mellom museet og fylkesbiblioteket, og som skal ha ført til krisemøter. Den samtalen kjenner ikke jeg til. Derimot var det et møte for et drøyt år siden mellom de involverte partene og fylkeskommunen. Jeg kjenner ikke til detaljene i hvordan bestillingene i fra møtet ble fulgt opp, men det ser ikke ut til å ha gitt noen løsning.

I opprinnelig plan for huset er samlokalisering mellom bibliotek og museum omtalt som en integrert løsning. Integrert innebærer pr. definisjon at noe skal samordnes til en enhet. Bitene skal altså tilpasse seg hverandre. Opprinnelig var forventningene at partene skulle utvikle felles formidling og digitale samarbeidsprosjekter, og museets installasjoner var tegnet inn åpne og gjennomsiktige. Når museet i Folkebladet 6.juni sier at grunnen til at utstillinga blir annerledes og mer ruvende i rommet enn forventet er det fordi en «utstillingsprosess er en designprosess». Mht. bemanning av barnemuseet sier museumsleder samme sted at det er «vanskelig å si» noe om det. Det er selvfølgelig krevende å få til integrering under så uforutsigbare forhold.

Grunnen til at fylkesbiblioteket engasjerer seg i saken er at samboerskapet er i ferd med å redusere kvaliteten på bibliotektilbudet til befolkninga i området. Lokalene var i sin tid planlagt i prosess med arkitekt, og funksjoner tegnet og plassert av hensyn til et hele. Museets første fysiske installasjon viste seg å ikke være i tråd med disse planene, og medfører at bibliotekets bruk av rommet må revideres.

Det er ikke lenger mulig å bruke rommet som var satt av til de minste barna på samme måte som før. Etter ny biblioteklov fra 2014 har biblioteket fått et økt oppdrag som sosial møteplass og arena for samtale og debatt, og loven forventer at biblioteket skal aktivt formidle sitt innhold. Det stiller krav til formidlingsrom med plass til publikum, og det stiller krav til at biblioteket legger fysisk til rette for formelle og uformelle møteplasser for alle deler av befolkninga. Loven gjør altså bibliotekets fysiske rom til en vesentlig del av bibliotektilbudet. Derfor blir bibliotekets tilbud sårbart for endringer i rommet.

Det er mye som er urimelig og rart i museets innlegg i avisa 13. juni. Jeg skal ikke kommentere alt, men bare det at en institusjon får seg til å offentlig omtale en samarbeidspart så nedlatende er oppsiktsvekkende.

Lenvik bibliotek med sitt vertskommunesamarbeid med to Senja-kommuner har vært ett av landets fremste bibliotekfaglige miljøer, og er det fortsatt som Senja bibliotek. Biblioteksjefen, Kristin Strand Iden, har vært en kontinuerlig nyskapende leder som har hatt stor betydning både i kommunen, i fylket og videre utover. Den sentrale rollen biblioteket tok i utviklinga av Kunnskapsparken, og også har i den ferdige organisasjonen, er ett eksempel.

Formalisert samarbeid mellom bibliotek, universitet og studiesenter om bibliotektjenester beundres fra andre fagmiljøer, og har betydning for bibliotekutviklinga i fylket. Vertskommunesamarbeidet mellom Lenvik, Berg og Tranøy om bibliotektjenester var det eneste i sitt slag i landet, og var en vesentlig premiss for at Berg folkebibliotek kunne bli kåret til «årets bibliotek» av Norsk Bibliotekforening i 2015. Biblioteket på Finnsnes samhandler med skoler og barnehager på nyskapende måter, inngår i nasjonalt fagfellesskap om skolebibliotek og kan neppe beskyldes for å få «pustevansker» av barn, slik museet omtaler det.