Trålerne er nøkkelen til industriens råstoffbehov

IKKE ETT KILO: – I Troms har Nergårds trålere 14.000 tonn torsk i kvote. Disse leverer ikke ETT kilo fersk torsk til produksjon hos norsk industri i Troms, eller i Norge, skriver Johan-Arild Hansen. Her losser nytråleren m/tr Senja frossenfisk ved Nergård Fisk sitt frysehotell i Senjahopen. .  Foto: Vidar Bjørkli

debatt

Det diskuteres nå hvordan få lys i husan, økt aktivitet, helårige arbeidsplasser samt lønnsomhet i norsk fiskeindustri.

Helårige og lønnsomme arbeidplasser har en gjennom strukturprosessen og god forvaltning av fiskebestandene klart å få til i flåteleddet.

For norsk fiskeindustri har en derimot ett kjempeproblem, RÅSTOFFMANGEL, for å kunne opprettholde arbeidsplasser og en helårig produksjon. Industrien har bare tilgang på råstoff i alt for korte sesonger, og sliter dermed med å få en lønnsom produksjon.

Jeg tillater meg i denne sammenheng å komme med noen opplysninger og betraktninger.

I Troms har den samlede kystflåten over 21 mtr 13.000 tonn torsk i kvote. Disse leverer alt sitt til norsk industri for produksjon.

I Troms har Nergårds trålere 14.000 tonn torsk i kvote. Disse leverer ikke ETT kilo fersk torsk til produksjon hos norsk industri i Troms, eller i Norge. (Disse trålkvotene tilsvarer 78 stk 90 fots kystkvoter)

Jeg vil bare nevne at børsnoterte Lerøy (tidligere Røkke-selskap), har torskekvoter tilsvarende 168 stk 90 fots kystkvoter. De leverer noe, men svært lite fersk torsk til norsk industri. I tillegg finnes det forøvrig en rekke tråler rederi som har sine kvoter fra det som ble tildelt i sin tid som leveringspliktige kvoter som skulle forsyne nordnorsk fiskeindustri med råstoff.

Ett av de største problemene blant både politikere og Riksrevisjon, er at det problematiseres for mye rundt kystflåtens utøvelse av sitt fiske, mens en ikke i det hele tatt «tar borti» temaet rundt trålernes leveringer, DET ER problemet.

Det at trålerne nesten ikke leverer fersk fisk til norsk industri nevnes vel ikke i det hele tatt i kvotemeldingen eller i riksrevisjonens rapport. Riksrevisjon sier det er en for BETENT SAK til at de kan drøfte den!!!!

Fokuset er nå satt på norske kystfiskere og hvordan en kan innrette disses fiskeri utøvelse for å få opp aktiviteten og lønnsomheten i norsk industri.

Mengden landet råstoff fra kystfiske flåten vil ikke øke uansett hvordan en regulerer kystflåtens utøvelse av fisket.

Ved å avsette en enda større del av kystfiskernes kvote til ferskfisk-bonus og flytte tidspunktet for oppstart av fisket på denne ordningen til senere på året for start på denne delen av kvotene, vil bare forflytte fisk fra Lofoten, Vesterålen og Troms til Finnmark. En ytterligere kamp om de samme «smulene» for norsk fiskeindustri.

Det som vil virkelig kunne gitt BIDRAG til en økt aktivitet på kysten er at NORSKE trålerne leverte fersk fisk til NORSK industri.

Røkke uttalte i 2002:

«Vi skal respektere samfunnsansvaret. Vi har et ansvar for bosettingen langs kysten. Vi kommer aldri til å rokke ved leveringsplikten som er knyttet til Hammerfest. Vi skal passe på at vi ikke overfisker bestandene. De som beriker seg på bekostning av ressursene og fellesskapet, bør gå et annet sted».

VIRKEMIDDEL:

Dersom en hadde innført en ferskfisk-bonus ordning også for trålerne ved å ta f. eks. 20%, eller mer, av trålernes kvote til en bonusordning som de fikk av ved å levere fersk fisk til norsk industri som måtte bearbeide denne, ville utløst enorm økning i aktivitet. Denne aktiviteten kunne man stimulert til med en ferskfisk-bonus ordning.

En slik aktivitet i norsk fiskeindustri ville i dag kunne gjøres lønnsomt ved bruk av den nye teknologien som en har tilgjengelig for blant annet filet produksjon.

I dag bruker trålnæringen eksempelet med Primex på Myre og Mehamn-anlegget som eksempler og argumentasjon for at det ikke er mulig å drive lønnsom filetproduksjon i Norge. Det som ikke nevnes er at disse bedriftene ikke har tilgang på råstoff utenom kystflåtens sesonger. Hadde de hatt tilgang på råstoff av god kvalitet gjennom hele året, så hadde de nok kunnet produsere med lønnsomhet.