Oljevirksomhet og utslipp:

Svarte svaner i nordnorske farvann

KRONIKK

GYTEOMRÅDE: – Gyteområder (orange) til sild, torsk, sei, hyse, uer, lodde, blåkveite og polartorsk ved norskekysten, Bjørnøya og Svalbard.   Foto: http://mareano.no/kart/mareano.html#maps/4854

Vi bør heller satse på mer miljøvennlige næringer som fiskeri, fiskeoppdrett og reiseliv

Roar Jørgensen
debatt
De hvite sangsvanene kommer tilbake til Nordkalotten hver vår, og ligger i elveoser og i små vatn og før opp ungene sine. Svarte svaner ble lenge sett på som en umulighet, men i 1697 oppdaget en nederlandsk ekspedisjon til Australia svarte svaner. Svarte svaner ble innført til Europa, og ble observert i Nord-Norge da en svart svane i 2008 ble jagd bort av sine hvite slektninger i Valnesfjord.

Norsk olje og gass kom i 2017 med en rapport som heter «Sorte svaner». I rapporten er en svart svane i risikosammenheng definert som «en hendelse (eller kombinasjon av hendelser og tilstander) som er uforutsett og/eller som kommer overraskende i forhold til kunnskap og tenkning. Det er alltid underforstått når vi snakker om slike hendelser at konsekvensene er alvorlige.»

Alvorlige hendelser med oljeutslipp, som for eksempel Deepwater Horizon ulykken i Mexicogulfen for ti år siden, kan ofte karakteriseres som en kombinasjon av hendelser som ikke var forutsett, altså en «svart svane». Naturkatastrofer og terrorhendelser har også ofte falt inn under begrepet. For oljeindustrien og AS Norge kan nok konsekvensene av koronavirus-epidemien på oljeprisen i en globalisert verden fortone seg som en «svart svane» med sviktende etterspørsel etter olje og svært lav oljepris og inntjening.


Regjeringens nye iskant omtrent som før

Regjeringens forslag til iskantsone ligger nesten på samme sted som 2011-definisjonen, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).


Resultater av forskning på effekten av olje på fiskeegg og larver, viser store negative effekter av olje for mange ulike fiskeslag (se resultater fra EGGTOX). Hvis man legger til grunn plasseringen av gyteområdene til viktige kommersielle fiskeslag som sild, sei, torsk, uer, blåkveite og økologiske viktige arter som lodde, ser man at oljeboring kommer i konflikt med gyteområder i Lofoten, Vesterålen og Senja, noe som har gjort at Havforskningsinstituttet sterkt fraråder oljevirksomhet der.

Denne arealkonflikten strekker seg videre nordover langs torskens og loddas gyteområder ved kysten av Troms og Finnmark. Dernest strekker gyteområdene seg nordover inn i området langs kanten av kontinentalsokkelen og forbi iskantsonen ved Bjørnøya (for gytinga til blåkveite) opp til Svalbard (for gytinga til polartorsk).

Det er en kjensgjerning at med olje på havoverflaten, får sjøfuglene ødelagt fjærdrakten sin. Bjørnøya er det viktigste hekkeområdet for sjøfugl i Europa, og iskanten er et viktig næringsområde for flere av sjøfuglartene på Bjørnøya om våren og forsommeren, før isen trekker seg nordover mot de nordlige delene av Barentshavet. Et eventuelt oljeutslipp her vil kunne få store negative konsekvenser, også på grunn av den manglende oljevernberedskapen i nord, som har blitt utsatt for sterk kritikk fra Riksrevisjonen.

Sannsynligheten for et større uhell blir regnet for å være liten, men man kan aldri gardere seg mot at et uventet sammenfall av uheldige omstendigheter fører til at en «svart svane» dukker opp.


Oljeministeren: – Vi legger til rette for verdiskapning

Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener regjeringens forslag om iskanten sikrer olje- og gassnæringen forutsigbare rammevilkår.


I boken «Det er folk som gjør jobben» gir Stig Stellberg en oversikt over bakgrunnen til mange alvorlige nestenulykker i Nordsjøen som kunne ha utviklet seg til store ulykker, blant annet den ukontrollerte utblåsningen på Snorre A-feltet i 2004 og den kritiske situasjonen med boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet i 2016. I begge tilfellene kunne marginalt endrede omstendigheter ha ført til store ulykker med tap av liv, større materielle skader og oljeutslipp til miljøet. Han konkluderer med at: «I mange tilfeller er det et gap mellom hva ledelsen tror den har kontroll på, og hva som faktisk er realitetene.»

En ny rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt viser at den menneskeskapte støyen i havet øker, og den største faktoren her er støy fra militære sonarer og seismikkskyting i forbindelse med oljeleting. Delfiner kan miste hørselen og småhval kan flykte i dagevis. Fiskere opplever at fisk skremmes bort fra fiskefeltene. Denne konflikten vil forsterkes av at oljevirksomheten beveger seg inn i iskantsonen der store mengder fisk, sjøfugl, sel og hval oppholder seg.

Vi nordlendinger trenger ikke å frykte ei framtid med Norskehavet og Barentshavet uten oljeleting. Planene om ilandføring av olje på Finnmarkskysten er skrinlagt, og gassen blir planlagt fraktet sørover i rør. Bedrifter innen oljeservice i Nordland legges ned til fordel for avdelinger i Sør-Norge. Vi bør heller satse på mer miljøvennlige næringer som fiskeri, fiskeoppdrett og reiseliv. Disse næringene vil profitere på et bærekraftig og oljefritt omdømme.

Når oljealderen går mot slutten, og seismikkskipenes luftkanoner har skutt sine siste skudd, kan vi vel heller minnes Nils-Aslak Valkeapääs dikt: Og når alt er forbi/Høres ingenting lenger/Ingenting/Og det høres.