"Politiet må bruke sin makt med varsomhet"

Tilsvar til lensmanns, Arnold Nilsen, innlegg i Folkebladet 25. februar.

ANSVAR: Polititet har stor autoritet og påvirkningskraft, og må dermed bruke sin makt med varsomhet , skriver Trygve Grønning. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix  Foto: Gorm Kallestad

debatt

I Folkebladet 25. februar svarer lensmann, Arnold Nilsen, på en kommentar om Politiets rolle i rusreformen som sto på trykk i Folkebladet 24. februar.



Først og fremst er det viktig å tydeliggjøre at kommentaren ikke sto på lederplass, og av den grunn er det ikke nødvendigvis slik at den er ensbetydende med avisens redaksjonelle synspunkt. I tillegg vil jeg også poengtere at undertegnede ikke vil “ha seg frabedt” fra deres innblanding, men at politiet kanskje må være mer forsiktig med å uttale seg.

Alle stemmer burde selvfølgelig bli hørt, og jeg deler dine synspunkter i at det er helt essensielt for å ha en god demokratisk prosess i arbeidet med rusreformen. Men jeg stiller spørsmålet om hvorvidt politiets stemme burde være så tydelig?

Politiet har stor autoritet og påvirkningskraft hos flest, slik det kommer frem i Folkebladets artikkel (20. februar) om lensmannens besøk på kommunestyremøter. En stor del av befolkningen har nok stor tiltro til politiet, og av den grunn kanskje lett for å stole blindt på deres meninger og synspunkt i debatten. Denne makten må brukes med varsomhet.

Jeg mener på ingen måte at politiet – bevisst – misbruker sin makt og stilling i denne debatten. Politiet har gjennom sitt virke god kjennskap til narkotikakriminalitet og rusavhengighet, men det er ingen automatikk i at de er eksperter av den grunn. De har tross alt vært et verktøy i en mislykket “krig” mot narkotika.

Rusreformutvalget har foretatt en grundig gjennomgang av forskning på rus og kriminalitet, og deres forslag er utformet på bakgrunn av dette. Så hvorfor mener da Politiet at de vet bedre? De har absolutt rett til sin mening, men må være veldig beviste på sin rolle og deres innflytelse. Det er slettes ikke sikkert at lokalpolitikere i Midt-Troms finner det naturlig å høre på Politiets påstander med et kritisk øre, for det burde de for så vidt ikke ha noen god grunn til.

Politiet er også per definisjon underlagt påtalemyndighetene, og derfor stiller jeg spørsmålet om vi som samfunn kanskje burde reflektere litt over deres interesseorganisasjon (NNPF). Vi har et tydelig maktfordelingsprinsipp i rettsstaten Norge, og det er intet sterkt ønske om å rokke ved dette. Det er ikke dermed sagt at NNPF er en direkte trussel for maktfordelingsprinsippet, men kanskje er det uansett verdt en god og veloverveid debatt? Ingen er tjent med at grensene mellom de ulike myndighetene blir utydelige.