Rusreformen

Rusreform og politiets innblanding

Illustrasjonsfoto: Jon Eeg / NTB scanpix  Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Selv ville jeg trodd at ytringsfriheten var mer skattet i Ringveiens største avis.

Arnold Nilsen, lensmann
debatt

I Folkebladet for mandag 24. februar er det på side to en kommentar signert Trygve Rønning. Den har overskriften «Politiets rolle i rusreformen». Rønnings oppgitte e-postadresse tyder på at han er ansatt i avisen og oppsettet for øvrig gjør det naturlig å stille seg spørsmålet om budskapet er avisens redaksjonelle standpunkt.

Lensmann Arnold Nilsen.  Foto: Susanne Noreng

Det hører nemlig til sjeldenhetene i norsk presse at man redaksjonelt tar til orde for å begrense enkelte yrkesgruppers rett til ytring. Rønning skal nemlig ha seg frabedt at politiet blander seg inn i den pågående debatten om rusreformen og anbefaler etaten heller å konsentrere seg om politireformen og pågående prosesser for innsparing og omstrukturering. Han lurer også på hvordan vi som samfunn bare har godtatt denne innblandingen.



Kjernen i rusreformen er at Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Regjeringen vil sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

Intensjonene er de beste. Reformen, om den gjennomføres som beskrevet, er banebrytende og totalt omveltende i forhold til det vi har praktisert i Norge de siste 40-50 år. På veien fram til Stortinget skal fatte sin endelige beslutning må vi snakke om dette. Alle synspunkter må komme fram. Alle yrkesgrupper må delta, særlig de som har kunnskap og erfaringer om vår narkotikapolitikk. Men dette gjelder også interesseorganisasjoner, politiske partier, enkeltpersoner, med flere, slik at vi sikrer bredde i debatten. Sånn styrker vi demokratiet. Sånn får vi den beste loven. Sånn sikrer vi til syvende og sist nye lovers legitimitet i befolkningen.

Derfor er jeg overrasket over Folkebladets tilnærming. Avisen mener åpenbart at Stortingets beslutningsgrunnlag blir bedre om man forhindrer en yrkesgruppes deltakelse i den demokratiske prosessen. Selv ville jeg trodd at ytringsfriheten var mer skattet i Ringveiens største avis.

Og for ordens skyld — i politiet som i befolkningen for øvrig er det delte meninger om hva som er det riktige valget.

Mange av oss lytter fortsatt til gode argumenter uavhengig av hvem som fremsetter dem.