Etterlønn - fortielse eller oppklaring

Kronikk

– Erkjenner feil: – Ved at Sivertsen nå har betalt tilbake beløpet, erkjennes også feilen, skriver Oddmar Mathiassen.   Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

debatt

I Folkebladet, 21.02.20 hadde Stein-Gunnar Bondevik et innlegg under overskrifta «Litt mindre utestemmer, vær så snill.» Der skriver han blant annet at dersom kravene til ledere, samfunnstopper og de som råder over store maktmidler blir for høge, eller straffen for å feile blir for hard, er det oss og ikke toppene som har problemet. Videre: «Kommunens administrasjon blir garantert ikke bedre av at både politikere og samfunnet rundt roper kutt og korsfest hver gang noe går galt.» Videre: «Neste gang du hører en røverhistorie fra rådhuset, skal du dele på to og tvile på resten, eller i det minste sjekke fakta — det er ikke sikkert noen har tatt seg det bryet.» Bondevik er bekymret for at noen «tuter» byråkrater ut av rådhuset og «idiotforklarer» fiskeriministeren — tidligere ordfører i Lenvik.

Jeg er langt på vei enig med Bondevik i at sakligheten i ordbruken mot våre politikere og administrasjonen kunne ha vært bedre. Det jeg savner i Bondeviks innlegg, er at et levende demokrati er avhengig av opposisjon og ei fri, uavhengig presse. At noen misbruker ytringsfriheten, forandrer ikke dette. Det blir slik vanskelig å lese seg til hva Bondeviks bastante meininger konkret betyr. Meiner han at Lenviks tidligere ordfører skulle få etterlønn samtidig med full lønn som statssekretær og at opponenter skulle tie om dette?

På lederplass i avisa Vårt Land, 20.02. under overskrifta «Etterlønn og anstendighet» er det konsist og saklig klargjort hva denne saka gjelder. Jeg gjengir følgende: – «Sivertsen søkte om og fikk innvilget rundt 120.000 kroner i etterlønn som ordfører i halvannen måned, samtidig som han fikk lønn i departementet. I følge kommuneloven kan ikke kommunestyret gi folkevalgte etterlønn dersom disse har fått ny jobb. Arbeidsrettsekspert Knut-Marius Sture sier til Dagbladet at loven her er krysstallklar. Et kommunestyre har ikke frihet til å innvilge etterlønn som ikke avkortes krone for krone for annen inntekt. Å motta slik etterlønn strider både mot moral og sunt folkevett.

– «Det bør stilles høyere krav til kunnskap om lover og regler til en person som er statssekretær og statsråd. Sivertsen kan ikke gjemme seg bak en oppfordring fra en rådmann om å søke etterlønn. Her burde han tatt en egen og selvstendig vurdering og søkt råd dersom han ikke kjente regelverket.» Så langt Vårt Land.

Ved at Sivertsen nå har betalt tilbake beløpet, erkjennes også feilen. 120.000 skattekroner kan komme trengende til hjelp. Et eksempel med motsatt positivt fortegn må jeg nevne her. En av landets yngste ordførere valgt hausten 2019, er fra KrF. Han ga frivillig avkall på 200.000 kroner av sin ordførergodtgjørelse.

Bondevik skriver at vi må ikke bite hodet av hverandre hver gang noe går galt, men heller snakke sammen om hvordan vi kan rette opp feil, lære av dem, bli bedre og gå videre. Det er jeg helt enig i, men det må ikke hindre at det som er gjort feil, kommer fram i lyset og rettes.

Alf Prøysen minner oss alle her om noe i Bibelens ånd og slik: «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står Med blanke ark og farjestifter tel Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og så får du det så godt i mårå kvell.»