Lederlønningene i Senja kommune:

«Om å skyte budbringeren»

BETENKELIG: - Selv om det åpenbart er pressede dager i kommunebygningens prestisje-kontorer, er det betenkelig å kritisere journalistikken og debatten som personfokusert, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Trond Sandnes

Det er krevende å få kritikk og beskjed om å endre adferd, men budbringeren, eller varsleren, er altså ikke problemet

synspunkt


Sjelden har befolkningen vist et større engasjement i hvordan de folkevalgte forvalter tilliten, som når Senja kommune lønner eget A-lag. Personhets, kaller noen den glødende debatten. Demokrati på sitt beste, sier jeg.

Det var mange som var imot at de fire kommunene Berg, Torsken, Lenvik og Tranøy skulle slåes sammen til Senja kommune. Når det likevel skjedde har regionen forholdt seg saklig, også de som opplevde tvangssammenslåingen som brutal.


Lederlønningene i Senja kommune:

– Det er en lønn som de fortjener

Før jul ble godtgjørelsen til ordfører og varaordfører i Senja kommune fastsatt i kommunestyret. Det vekket mange reaksjoner da Senja-ordfører Tom Rune Eliseussen ble Nord-Norges best betalte ordfører med en godtgjørelse på 1,15 millioner kroner i året. I ettertid har lønnsnivået til politikere og kommuneledelse blitt diskutert i kronikker og kommentarfelt.


Prosjektgruppa Senja 2020 høstet anerkjennelse for en grundig prosess i forkant av sammenslåingen. Tydelig kommunikasjon og fokus på å la lokalsamfunn bli hørt, skapte tillit. Stemningen var rett og slett påfallende god da den nye kommunen formelt ble etablert. Så ble det hverdag, Senja kommune gikk fra visjon til konkret politikk.

Folkebladet la fram oversikten som viser at Senjas lønninger til ordfører, rådmann og varaordfører ligger på topp i landet. Men også etatsledere kan feire lønnslippen med både smør og kaviar på skiva. Dette, i tillegg til at det er opprettet ganske raust med nye lederstillinger, gjør at to tredeler av Senjas budsjett går til lønninger.

Selvfølgelig reagerer folk. Vi har hele tiden hørt at Senja skulle være et økonomisk fornuftig prosjekt. En rekke innlegg og kommentarer sier klart ifra at høyresiden som vedtok dette lønnsnivået med 23 mot 22 stemmer, har mistet bakkekontakten med et godt gammeldags måtehold. Rådmannen parerer med at «Det koster å få tak i gode folk», hvilket gjorde en irritabel befolkning eksplosiv. For som Kay Erling Ludvigsen har redegjort for i debattformat, så har ansatte lenger nede i systemet, glimrende fagfolk og mellomledere, fått beskjed om at lønnsforhandlinger var uaktuelt.


Kommunetopper får ekstra feriedager — lokalpolitiker reagerer:

– Et sted må grensa gå

Virksomhetsledere i Senja kommune kan få opptil ti dager ekstra ferie. Det reagerer Senjalistas Elisabeth Rognli på.


Snittet av lønningene ligger på landsgjennomsnittet. Det skjuler likevel ikke det faktum at her har man skrevet ut stillinger og topplønninger med gaffel, spesielt når man ser det hele i lys av tøffe innsparinger som har preget regionen, og trolig fortsatt vil prege Senja, innen for eksempel helse og kultur.

Debatten har vært høylytt og intens. Men det er også noe vakkert her — saken har engasjert alle aspekt ved lokaldemokratiet på en glitrende måte: Lokalavisa har agert på sitt mandat som kritisk og kontrollerende organ av forvaltningen. Befolkningen har brukt ytringsfriheten og gitt tydelig beskjed om at man selv i Nord-Norge kan kjenne igjen et tog som har sporet av.

Ansatte på gulvet har påpekt at lønnsgapet i Senja har økt, og at arbeidsgiver ikke kan anmode om moderasjon med den ene hånda og spandere champagne med den andre — og komme unna med tilliten i behold.


Orienterte formannskapet om fakta etter «lønnsbråk» og faktafeil i debatten

– Følte jeg var nødt til å gjøre det nå

Rådmann Hogne Eidissen orienterte formannskapet om lønnsnivået i nye Senja kommune, etter alt støyet som har vært rundt lederlønningene de siste ukene.


Det som ikke er like vakkert, er den siste dreining i debatten. Selv om det åpenbart er pressede dager i kommunebygningens prestisje-kontorer, er det betenkelig å kritisere journalistikken og debatten som personfokusert, en slags heksejakt på individene bak de sensasjonelle lønningene. For debatten har ikke vært preget av hets, i alle fall ikke det undertegnede har registret. Det er sikkert ubehagelig for personer i toppledelsen å høre at man ikke nødvendigvis har kvalifisert til Norges høyeste lønn når man er ny i jobben. Men det er fremdeles en saklig betraktning i forhold til arbeidsmarkedet forøvrig, ikke hets.

Når man uberettiget kritiserer debattanter og media som belyser saken, er det å skyte budbringeren. En kjent, men begredelig strategi for å unngå å forholde seg til det faktiske problemet. «Å innta en offerrolle, når man ikke er offer, er en hersketeknikk» påpeker Ludvigsen, som i løpet av få noen få døgn bikket tusen følgere i Facebook-gruppa «Rettferdig lønn til alle ansatte i Senja kommune».

Nå bør kommuneledelsen og politikerne heller forholde seg til den nydelige muligheten ytringsfriheten har gitt til å utøve selvkorrigering. Revurdere vedtak, vise nøkternhet. Selvfølgelig kan smellen komme ved neste valg, men siden det er en stund til bør man rett og slett ta meldinga og gjøre om noen vedtak som sendte tilliten til Senja kommune ut på stordjupta.

Det er krevende å få kritikk og beskjed om å endre adferd, men budbringeren, eller varsleren, er altså ikke problemet. Når rådmannen argumenterer med at «det koster å få de beste folkene» så var det kanskje en uheldig uttalelse? Den har i alle fall provosert fagfolkene i kommunen som seiler akterut i lønnsgapet. Alle kan sleive med kjeften som man sier, men da er det lurt å beklage, i det minste moderere.

Sist jeg var innom kommunehuset, var det virkelig skinnende rent i gangene. Ingen støv i krokene og glitrende toaletter. Så lenge rådmannens uttalelse blir stående, får man håpe at de beste renholderne i kommunen også kjenner for å dra fram litt eksklusiv kaviar for å feire lønnslippen. Hvis ikke er det stor sjanse for at det fester seg en ekkel eim i kommunekorridorene, noe den mest iherdige renholder står sjanseløs mot.