Lederlønningene i Senja kommune:

Førrbainna e bare forbokstaven, Eidissen!

KRONIKK

MOTIVASJON: – Kjære Hogne. Jeg går nå med bøyd nakke på jobb. Motivasjonen er vesentlig svekket. Og det i en jobb, og på en arbeidsplass jeg elsker, skriver Kay Erling Ludvigsen.   Foto: Trond Sandnes

Det var ikke dette den nye kommunen trengte

Kay Erling Ludvigsen
debatt
Som ansatt i Senja kommune er jeg rystet over avsløringene Folkebladet har presentert i forhold til de voldsomme lederlønningene i den nye kommunen vår. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at virksomhetsledere, seniorrådgivere og kommunalsjefer skulle få en markant lønnsvekst fra første dag i den nye kommunens levetid.

De voldsomme lønnsforskjellene mellom lederledd har gjennom mange år vært et tema i gamle Lenvik kommune. Ledere har over tid hatt en prosentvis større økning av lønn enn «de på gulvet». Dette er en velkjent problematikk som har vært diskutert over mange år. Samtidig har lønnsforskjellene vært til dels store mellom ansatte som har tilnærmet lik stilling. Dette har også vært et tema over tid.

For et par år siden gjorde jeg undersøkelser på min egen arbeidsplass, og registrerte lønnsforskjeller på nesten 150.000 kroner mellom ansatte på mellomledernivå. Dette er uakseptabelt store avvik, selv om man tar hensyn til ansenitet og utdanning.

Som rådmann i den nye kommunen har du flere ganger sagt at du ønsker en åpenhetskultur. En kultur der vi som ansatte skal våge å si i fra når vi er uenig i strategiske valg du som Rådmann foretar deg. Derfor skriver jeg dette innlegget. Jeg har tro på at nettopp du tåler å høre hva jeg som ansatt måtte mene om de valgene du har tatt i denne saken.

Jeg forespurte min nærmeste leder om lønnsforhandling høsten 2019 på bakgrunn av kommunesammenslåingen. Jeg vet at jeg tjener mindre enn gjennomsnittet av det mellomledere gjør i kommunen. Jeg har (i likhet med toppledelsen) ikke mulighet til å skrive overtid. Jeg har heller ikke kveldstillegg, helligdagstillegg eller andre goder. Jeg har flat lønn. Det betyr at jeg tjener like mye når jeg jobber 1. juledag (som jeg gjorde sist jul) som hvilken som helst dag ellers i året.

Dette kunne jeg fint ha levd med om jeg ble kompensert gjennom en høyere grunnlønn. Men svaret jeg fikk fra min nærmeste leder var at «ingen ansatte fikk forhandle ny lønn i overgangen til ny kommune». Greit nok, tenkte jeg. Da får jeg ta dette ved neste lokale lønnsforhandling. Lite visste jeg at denne regelen ikke gjaldt de over meg.

For virksomhetsledere, kommunalsjefer og andre toppledere i kommunen har fått markant høyere lønn etter 1.1.2020. Du, som rådmann, sa følgende i lokalavisa da du ble konfrontert med dette; «Det er en lønn som de fortjener og folk skal få betalt i forhold til den anførende kompleksiteten du har. Så er det sånn i dag at om du skal ha gode folk så må du betale for det».

Hva med meg, og alle andre som ikke befinner oss på virksomhetsledernivå eller over? Er ikke vi å anse som «gode folk»? Ser du på oss som lett utskiftsbare? Er du klar over hvor sint ansatte i kommunen er på denne uttalelsen? Forbanna er bare forbokstaven, Eidissen!

Om du ikke ser dette dilemmaet anbefaler jeg deg om å ta deg en prat med ansatte ute i kommunen. Sett deg ned ved pausebordet og spør dem hva de syns. Jeg tror du vil få bakoversveis av svarene. For det er de der ute som sliter hver eneste dag. Det er de som brøyter veiene våre, de som pleier våre eldre og syke og de som tar vare på våre unge — som sliter. Og hva synes du om lønna de får? Er det noe du kan leve med, Eidissen?

Når du som rådmann er med på å skape et skille blant de ansatte, mellom ledelsen og «de andre», så har du samtidig skapt et enormt problem for deg selv. Det var ikke dette den nye kommunen trengte. Jeg forventet ikke at folk skulle gå ned i lønn, det er jo i strid med intensjonsavtalen. Men jeg forventet ikke at kun ledelsen skulle øke i lønn. Så ærlig må jeg være.

Kjære Hogne. Jeg går nå med bøyd nakke på jobb. Motivasjonen er vesentlig svekket. Og det i en jobb, og på en arbeidsplass jeg elsker. Det føles ikke like godt å jobbe sent på kvelden, eller sent en lørdagskveld. Jeg føler meg regelrett utnyttet. Gevinsten for mitt arbeid går til de over meg. Til min nærmeste sjef som tjener 250.000 kroner mer enn meg i året. Og til min kommunalsjef som tjener 470.000 kroner kroner mer enn meg.

Du har én ting å gjøre; sørg for at alle ansatte får den samme prosentvise økningen i lønn som ledelsen har fått. Dernest bør du jobbe for å minske forskjellene i lønn mellom ledelsen og de «på gulvet». Jeg tror faktisk at det samme gjelder for de som dere på toppen; Skal man få gode hjelpepleiere, lærere, pedagoger, sykepleiere eller teknikere — så må man betale for det!