Lagring av tungt nedbrytbart avfall på Stormoen:

Trygg håndtering av forurenset jord — ikke giftkonteiner

LØSNINGER: - Med mindre PFAS fjernes fra kretsløpet ved hjelp av løsninger som den Perpetuum kan tilby, vil det alternativt fortsette å lekke ut til miljøet og spre seg over hele verden, skriver artikkelforfatterne.   Foto: Gunnar Lund

Selv syns vi det er stas at en bedrift i Nord-Norge kan være verdensledende når det gjelder å finne løsninger på globale på miljøutfordringer

JOHN BARLINDHAUG OG ARE LORENTSEN
debatt

Etter oppslag i pressen i slutten av november, om at Perpetuum tilbyr sikker deponering av PFAS-forurensede masser, har det vært en del reaksjoner fra publikum, herunder intervju med Sp-politiker Helga Gåre i Nye Troms og innlegg av Karl-Einar Westerås, i flere av regionens aviser.

Det er forståelig at det kommer reaksjoner, all den tid det i oppslaget om oss ble brukt det noe misvisende begrepet «giftig avfall», men dessverre var sistnevntes innlegg mer egnet til å villede og skremme, enn å invitere til svar på spørsmål og en saklig diskusjon om temaet. Vi ønsker derfor å gi vårt bidrag for å balansere det inntrykket som er skapt.

I moderne tid har menneskene stadig funnet opp nye kjemiske forbindelser som har en eller annen gunstig egenskap. Noen få eksempler på dette er PCB, bunnsmøring til båter, ulike plantevernmidler, bromerte flammehemmere og PFAS. Dessverre har det vært slik at de uheldige sidene ved disse stoffene ikke har blitt oppdaget før lenge etter at stoffene er blitt tatt i bruk.

PFAS er en gruppebetegnelse på ca 5.000 stoffer som alle er kunstig fremstilt og svært tungt nedbrytbare. Pr i dag er det kun lagt ned forbud mot bruk av to av disse stoffene (PFOS og PFOA), men i EU jobbes det for tiden med å få til et forbud mot noen titalls flere av disse stoffene. Når PFOS og PFOA ble forbudt i hhv. 2007 og 2014, sluttet noen produsenter å bruke PFAS stoffer helt (for eksempel brannskum), mens mange andre bare byttet disse ut med andre PFAS-stoffer som foreløpig ikke er blitt forbudt.

Det aller meste av PFAS-stoffer som produseres er brukt i produkter som vi alle omgir oss med til daglig. Hvis et produkt er vannavstøtende, flekkavstøtende eller fettavstøtende, er det stor sannsynlighet for at det inneholder PFAS. Dette gjelder alle tekstiler som klær, duker, tepper, sko, møbler mv. Det gjelder papirprodukter som bakepapir, poser til micro-popcorn, mv. Det gjelder gryter med anti-stick belegg, noen make-up produkter, og det gjelder bilvaskemidler, fugemasser, maling mv.

Har du en flaske med impregneringsmidler for klær hjemme, sitter du sannsynligvis på en «PFAS-bombe» (hvis vi skal bruke like sterke ord som ellers er brukt om denne saken). PFAS slipper vi så alle ut til naturen når vi vasker klær, eller kaster noe som inneholder PFAS. Da PFAS forbindelsene er kjemisk svært stabile, akkumuleres de i økosystemene og medfører at vi finner dem også i maten vi spiser.

Den PFAS som er og blir produsert, må vi dessverre slite med i overskuelig fremtid. PFAS som slippes ut fra våre hjem og alle andre steder der produkter med PFAS ender opp, finner veien til havet og blir etter hvert jevnt fordelt over hele verden. Det har altså lite å si hvor utslippene kommer. De vil uansett påvirke oss alle.

På ett punkt ser man imidlertid at det kan være mulig å fjerne PFAS fra økosystemet, og det er fra steder der man har en opphopning av PFAS i jord. Primært gjelder dette gamle brannøvingsfelt, men det kan også være i tilknytning til industribedrifter. Teknologi for å gjøre dette på en kostnadseffektiv måte har inntil nylig manglet. Så vidt vi vet er Perpetuum, i tillegg til vår samarbeidspartner Lindum i Drammen, de første i verden som har på plass en løsning som gir sikker lagring av PFAS-forurenset jord, slik at PFAS kan fjernes fra kretsløpet og ikke lengre bidrar til å heve forurensningsnivået på verdensbasis.

Perpetuum sin spesialcelle for PFAS, bruker teknologi der PFAS bindes fast inne i deponiet. I tillegg har vi et renseanlegg nedstrøms som renser sigevannet fra PFAS-cellen. Det vi ser, er at PFAS-innholdet i sigevannet fra vår spesialcelle for PFAS er helt ned mot det som er mulig å måle, og at nivået bare er en liten brøkdel av de PFAS-nivåene man finner i sigevann fra helt ordinære deponier, selv om disse ikke tar imot PFAS-forurensede masser. Når en spesialcelle for PFAS er full, vil den kapsles inn med et varig tett toppdekke. Når det ikke lengre kommer vann inn i PFAS-cellen, vil det heller ikke kunne lekke noe PFAS ut fra cellen, og PFAS ligger derfor trygt forvart i all fremtid.

Med mindre PFAS fjernes fra kretsløpet ved hjelp av løsninger som den Perpetuum kan tilby, vil det alternativt fortsette å lekke ut til miljøet og spre seg over hele verden. Perpetuum sin løsning er dermed den første i verden som effektivt bidrar til å stoppe utlekking av PFAS til miljøet, noe som også kommer Balsfjord til gode.

Det har vært nevnt at deponiet kan ta imot fem millioner tonn avfall. Dette er et grovt anslag over total fremtidig kapasitet, og langt fra hva vi forventer å ta imot av PFAS-forurensede masser. Perpetuum har en tillatelse som gjør at vi foreløpig kan deponere inntil 100.000 tonn av PFAS-forurensede masser. For å deponere mer, må det søkes på nytt til fylkesmannen. Det er imidlertid mange som jobber med både lignende og konkurrerende løsninger, slik at det vil være naivt å tro noe annet enn at det i løpet av kort tid vil dukke opp andre som tilbyr tilsvarende sikker immobilisering av PFAS, både andre steder i verden og i Norge. Det er derfor liten grunn til å tro at mengdene som kommer til Stormoen blir i nærheten av vår totale kapasitet.

Selv syns vi det er stas at en bedrift i Nord-Norge kan være verdensledende når det gjelder å finne løsninger på globale på miljøutfordringer, og på den måten også bidra med både arbeidsplasser og skatteinntekter til Balsfjord kommune.

En del av synspunktene omkring dette teamet, går på at hvert land skal ta hånd om sitt eget avfall. Men hvor tror du dine gamle trykkimpregnerte terrassebord tar veien? Terrassebordene er farlig avfall på grunn av høyt innhold av arsen, kadmium og kopper. Hva med kreosotimpregnerte stolper, også farlig avfall, både fra gamle kaier og kraftlinjer? Nesten alt som oppstår av dette avfallet i Norge, går til forbrenning i Sverige. I Nord-Norge har vi dessuten tradisjonelt sendt nesten alt restavfall til Sverige for forbrenning. Det samme gjelder flere typer forurensede jordmasser, som er så forurenset at de er klassifisert som farlig avfall.

Plast og papp går fortsatt ut av landet for sluttbehandling. Avfall er blitt en handelsvare, der de beste løsningene bestemmer hvilken retning avfallet tar, med mindre noen tyr til ulovlige løsninger. Hvis vi i en periode kan bidra til sikker håndtering av avfall for andre, tenker vi at det er positivt, ikke minst når miljøutfordringen i hovedsak er global og ikke lokal.

For øvrig kan vi opplyse om at vi i vår tillatelse ikke har anledning til å ta imot masser, med så høye konsentrasjoner av PFAS, at det karakteriseres som farlig avfall. Stormoen kan ikke sammenlignes med Langøya, som er et deponi for farlig avfall.

Vi ønsker også å understreke at jord forurenset med PFAS avgir tilnærmet null PFAS i gass-form. Luft-transportert PFAS er i all hovedsak en problemstilling i tilknytning til visse industrielle utslipp, samt når man tidligere brukte PFAS-holdig brannskum på flammer. Det er sannsynlig at målt PFAS-konsentrasjon i luft vil være vesentlig høyere inne i de fleste private hjem, på grunn av produktene vi omgir oss med, enn det man ville kunne måle ved deponiet på Stormoen. Uansett snakker vi om ubetydelige verdier.

Det er også hevdet at aktiviteten på Stormoen kan forurense drikkevannet fra Storvatn Vassverk. Dette er en fysisk umulighet, da vann ikke renner i oppoverbakke. For de som ønsker å beskytte seg selv mest mulig mot eksponering for PFAS, vil et bevisst forhold til innholdet i de produktene man omgir seg med, være det som kan gi størst effekt. Perpetuum sitt PFAS-deponi på Stormoen vil ikke utgjøre noen fare for økt eksponering lokalt, det kommer ikke til å ligge en gassky av PFAS rundt deponiet, men vår løsning vil bidra til å fjerne noe PFAS fra kretsløpet, noe som kommer alle til gode.

I midten av januar venter vi besøk på Stormoen fra formannskapet i Balsfjord kommune. Vi gleder oss til å kunne vise dem anlegget vårt, samt å gå dypere ned i detaljene rundt våre tekniske løsninger og resultater.