Hjelpemidler for likestilling

LIKESTILLING: – Dersom vi som samfunn mener alvor med likestilling for funksjonshemmede, må man begynne å se hjelpemiddelfeltet som verktøy for frihet og selvstendighet, skriver Marie Karlsen.   Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

debatt

I løpet av det første året etter at jeg fikk et funksjonsfall av min CP har jeg fått alle hjelpemidler jeg har bedt om. Jeg har et godt støtteapparat, og vet hvordan jeg kan argumentere for de hjelpemidlene jeg trenger. Slik er det ikke for alle.

Vi skriver snart 2020, og diskrimineringen i Norge treffer hardt. Den treffer for eksempel han som bor i en tilrettelagt leilighet, men som ikke kommer seg ned trappene dersom det skulle oppstå brann i blokka. NAV vil gjerne installere trappeheis, men vaktmesteren som er ansvarlig for blokka nekter å ha ansvaret for det nødvendige vedlikeholdet. Det er sjokkerende at en vaktmester ikke vil gjøre sine oppgaver for samtlige av beboerne. Det er urovekkende at tiden det tar å vedlikeholde dette utstyret trumfer et menneskeliv.

I en undersøkelse blant 120 personer NHF gjennomførte meldte to av tre personer at de fikk feil hjelpemiddel. I mange tilfeller er det slik at brukeren må bli tilpasset hjelpemiddelet, ikke at hjelpemidlet blir tilpasset brukeren. Mange vet godt hva som fungerer og ikke fungerer for dem.

Vi har ulike kropper som trenger ulike hjelpemidler. Når man får feil hjelpemiddel, fører det til skader, man risikerer å bli syk, og man blir fratatt frihet. Jeg tror at det offentlige kan spare mye på å gi rett hjelpemidler. Da sparer de utgifter på rehabilitering, medisiner og sykehusopphold. Tankegangen at man sparer penger på å gjøre syke folk enda sykere enn de trenger å være, ser ut til å leve i beste velgående.

Regjeringen kutter i overføringene til NAV, og NAV blir tvunget til å tenke at billigst får være bra nok. Det holder ikke. Det er å gamble med folks helse, i det store bildet er det fordyrende og det hindrer at enkeltmennesket får være en ressurs for samfunnet. Men mer alvorlig er det at folk blir frarøvet sin grunnleggende bevegelsesfrihet og selvstendighet.

Det nytter ikke å skylde på funksjonsnedsettelsen når den enkle og åpenbare løsningen ligger i et riktig hjelpemiddel. Det er så lett, og så vanskelig. Dersom vi som samfunn mener alvor med likestilling for funksjonshemmede, må man begynne å se hjelpemiddelfeltet som verktøy for frihet og selvstendighet.