Bekymrende utvikling i rettspraksis for dyrevelferdskriminalitet

Ny lov: I den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft i 2010 står respekt for dyr og dyrs egenverdi sentralt.   Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

debatt

Den siste tiden har det blitt avsagt flere dommer som viser en bekymrende utvikling i straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven. Alvorlige brudd på loven straffes kun med noen dager fengsel, til tross for at straffenivået har blitt skjerpet de siste årene. Den øvre strafferammen på tre år er fortsatt ikke brukt.

I august ble en mann dømt i Høyesterett til fengsel i 45 dager for å ha avlivet to katter ved å knekke nakken på dem med hendene, for så å henge dem opp i et rep og brenne dem i ovnen. Ifølge mannen gjorde han dette for å hevne seg på sin ekskone. I lagmannsretten ble han dømt til fengsel i 75 dager. Høyesterett kom imidlertid til at lidelsene kattene ble påført ikke var «vesentlige», og at lovbruddet dermed ikke var grovt, og at motivet ikke var relevant. Høyesterettsdommen gjenspeiler ikke utviklingen som har vært de siste årene.

I slutten av oktober ble en mann dømt i Heggen og Frøland tingrett til fengsel i 40 dager og en bot på 20.000 kroner for å ha kastrert griser uten bedøvelse, og ikke gitt syke og skadde griser nødvendig stell. En annen mann ble dømt i Halden tingrett til fengsel i 80 dager, herav 40 dager betinget, for å ha forlatt to hunder og flere kaniner i en bolig slik at kaninene døde og en hund måtte avlives.

Straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven ble betydelig skjerpet i 2016 med den såkalte Lukas-dommen som gjaldt drukning av en hund med betongrør, og Jøa-dommen som gjaldt alvorlig vanskjøtsel og ihjelsulting av 92 kuer. Straffene ble satt til fengsel i 90 dager, og fengsel i 1 år og 8 måneder. I disse dommene uttalte Høyesterett at det er svært viktig at det reageres strengt når det er avklart at det foreligger brudd på loven både av allmennpreventive hensyn, og av hensyn til respekt for dyrene. Høyesterett understreker at brudd på dyrevelferdsloven er vanskelig å oppdage, noe som også tilsier at det er viktig at det reageres når det er avklart at det foreligger lovbrudd. Straffenivået i slike saker kan dessuten bidra til å høyne dyrs status, og vil gjennom dette kunne ha en holdningsskapende effekt.

De siste dommene viser imidlertid liten respekt for dyr, og har svært liten allmennpreventiv effekt. Mange av dyrene det dreide seg om hadde blitt utsatt for frykt, stress og lidelse over lengre tid. I alle de nevnte dommene la aktor ned påstand om en betydelig strengere straff enn retten idømte.

I den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft i 2010 står respekt for dyr og dyrs egenverdi sentralt. Av forarbeidene til loven følger det at grov dyremishandling er handlinger der straffverdigheten tilsier at strengere straffer bør idømmes. Det er på tide at domstolene tar dyremishandling på alvor, og at straffene skjerpes i samsvar med lovens formål. Vi håper påtalemyndigheten anker de to tingrettsdommene, og at fremtidig rettspraksis i økende grad vil bidra til å fremme respekt for dyr.