Å være raus, framoverlent og bærekraftig – til beste for hvem og hva?

ARTIKKELFORFATTER Herbjørg Valvåg i Senja SV.  Foto: Carina Hansen

debatt

Senja formannskap har nettopp hatt sitt første møte. Den nye kommunens økonomi for de neste fire årene var hovedsak. Rådmannen la fram et styringsdokument til grunnlag for behandlinga. Der ble vi minna om visjonen som fellesnemnda har vedtatt for kommunen vår: «Senja kommune — et hav av muligheter. Sammen skal vi skape en robust, livskraftig og attraktiv bo- og næringskommune». Videre har fellesnemnda vedtatt disse verdiene: «Raus, framoverlent og bærekraftig».

Mot disse fagre ordene er virkeligheta brutal. Mulighetene for Senja kommune er allerede sterkt beskåret. Det har skjedd fra to hold, fra regjeringa og fra disponeringer gjort i den gamle kommunestrukturen.

Regjeringa legger gjennom statsbudsjettet opp til å kutte statens overføringer til kommunene med rundt 1 prosent, så også til Senja kommune. Det utgjør omtrent 10,5 mill. kr for oss i 2020. Fra toppen i det politiske Norge ser dette kanskje ut som småpenger. Men fra synsvinkelen til de fleste i kommunen vår er dette store penger. Regjeringas vedtak om økte lærerressurser og opptrappingsplan for rus følger det ikke nye penger med til. Det må dekkes med 1,634 mill. kr fra kommunens kasse. De 22 mill. kr som Senja kommune får fra staten i 2020 for å bygge en ny kommune, er ikke ment brukt som kompensasjon for regjeringas dårlige politikk overfor kommunene. De skulle hjelpe oss med å bygge og utvikle Senja kommune. Uten øremerking forsvinner de nå inn i drifta, for driftsbudsjettet for 2020 må beskjæres med 41 mill. kr.

Administrasjon og politikere i Senja kommune bærer på en tung arv fra den gamle kommunestrukturen, en lånegjeld på 1,875 mrd kr ved inngangen til 2020. Det tilsvarer 125.000 kr per innbygger. Tyngst oppi dette er arven som følger med Klubben næringspark. I rådmannens forslag ligger Klubben inne med investeringer på 175 mill. kr i 2020. Det utgjør hele 42 % av kommunens samla investeringer for 2020.

Vi politikere har fått en svært begrensa innsikt i prosjektene som Klubben-satsinga er delt opp i. Planene synes å bære preg av foreløpighet, underbudsjettering, usikre kostnadsberegninger og ikke minst utydelighet på hvem som skal bære kostnadene. Skal kanskje utbygginga av vann og avløp for Salmar og andre virksomheter i Klubben føre til økte gebyrer for folk i Flakstadvåg, Skrolsvik, Bergsbotn, Aglapsvika og på Finnsnes? I formannskapet ba jeg om å få framlagt avtalen som Lenvik kommune har inngått med Salmar. Det skal vi få, sier rådmannen. I tillegg vil rådmannen informere om Klubben i hvert eneste formannskapsmøte.

Framoverlent holdning og raushet er verdier for Senja kommune. Framoverlent og raus i forhold til hvem og hva? Når det gjelder Klubben, kjenner vi styrken og økonomien til Salmar. De er gode på å dyrke og høste i fjordene våre. Lar vi dem nå høste langt inn i økonomien til Senja kommune? Apropos verdien bærekraft! Hvor raus er dette storkonsernet på å kompensere kommunene for at de bruker og forbruker havområdene våre? Den knipenheta kjenner vi. Det verste er at Salmar og resten av oppdrettsnæringa har fått regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre med på laget i kampen mot å betale for seg, jfr. den motstanden som næringa har organisert mot havbruksskatteutvalgets innstilling.

Tallenes tale i det framlagte budsjettet signaliserer alt annet en raushet overfor innbyggerne. Drifta må som sagt tas ned med 41 mill. kr i 2020. I optimistisk ånd har rådmannen delt dette opp på de forskjellige rammeområdene, så som Oppvekst og kultur, Helse og omsorg og Samfunnsutvikling med egne omstillingsprosjekt. Dette gir et dystert bilde med innskrumpa muligheter for å skape hele Senja kommune til å være robust, livskraftig og attraktiv. Vi politikere kunne antakelig lett bli enige om mange tiltak: For eksempel om å styrke Senjalegen med ei stilling, gi helsesykepleierne og våre folk i barnevernet tilgang på bil for å gjøre tjeneste i distriktene, følge opp planene fra Kulturkraft Senja og sikre kompetanse og utdanning for våre folk i brann og redning. Tiltakene står i kø, både på listene til rådmannen og i valgprogrammene til oss politikere.

Til slutt: Jeg skvatt da jeg ei sein kveldsstund i forrige uke oppdaga at både ordføreren i Senja kommune og avgående ordfører i Lenvik hadde tatt framoverlent plass på vegne av kommunene på pressekonferansen om de nye hotellplanene på Finnsnes og Nord-Senja. Har man ikke lært, tenkte jeg! Jeg så for meg kolonnene med utfordringer i budsjettet som vi hadde fått presentert noen timer tidligere.

Det er antakelig spennende for kommunens ledelse å være med på vyer og skryteseanser fra lokale investorer i allianse med tidligere idrettsutøvere med investeringslyst. Men disse klarer seg godt sjøl i den fasen de nå er i. Kommunen skal sjølsagt stille opp på en faglig og profesjonell måte når planene deres er en realitet. De lanserte et nytt kulturhus. Dette står slett ikke på prioriteringslista til Senja kommune. Og ordninger med privat-offentlig samarbeid utvikles aldeles ikke på en pressekonferanse der sjølskrytet om oppkjøp, egentlig forflytning, av eiendom og investeringsevne overgår det meste.

En alternativ pressekonferanse akkurat nå kunne være at ordfører og administrasjon reiste problemstillinger rundt det som er kjerneoppgavene til kommunen: Tjenestene for de mange, for små og store, barnehager, skoler, integrering, folkehelse, bekjemping av vold i nære relasjoner, samhandling og krav overfor fylke og stat for å sikre god samferdsel o.s.v. Men glansen av dette er kanskje ikke stor nok, verken for Senja kommunes ledelse eller for massemedia når sistnevnte inviteres til å dekke slike livsnødvendige spørsmål for innbyggerne våre.