«Senja — en fattig kommune»

KRONIKK

STAFFASJE: - Vi har ikke råd til at dere lar dere blende av stafasje og glam. Ta trygge og gjennomtenkte valg, er rådet fra Kay Erling Ludvigsen til Senja-politikerne i denne kronikken. På bildet fra venstre: Rådmann Hogne Eidissen, ordfører Tom-Rune Eliseussen og varaordfører Geir-Inge SIvertsen.   Foto: Maria Holm Simonsen

Jeg skulle ikke stolt på en regjering som struper distriktene

debatt



Da sammenslåingsminister Jan Tore Sanner reiste landet rundt for å forklare befolkningen at det lureste de kunne gjøre var å legge ned sin egen kommune, fikk han så ørene flagret. Sanner forsøkte videre å lokke kommunene med såkalte «økonomiske gulrøtter» for å få de med på laget. For Senja kommune betyr det i praksis et engangstilskudd på 41 millioner kroner som var tiltenkt brukt for å få prosjektet i havn. I 2020 vil det bli utbetalt ytterligere 22 millioner kroner for å fullføre prosessene rundt sammenslåingen.

Regjeringen foreslår å fortsette med inndelingstilskuddet som gir kompensasjon for tap av basistilskudd og nedgang i distriktstilskudd. Full kompensasjon gis i 15 år, deretter trappes det ned over fem år. Den nye kommunen vil etter søknader kunne motta særskilte tilskuddsmidler til reformarbeid. De «økonomiske gulrøttene» luktet imidlertid ikke godt nok for de aller fleste kommunene Sanner ønsket å kvitte seg med, så regjeringen tok frem pisken for å unngå at kommunereformen deres havarerte totalt. Mange folkeavstemminger ble satt til side, da regjeringen var tydelige på at de mente at folk ikke viste sitt eget beste.

I nye Senja kommune ble tvang brukt som virkemiddel for å sikre at regjeringen i alle fall hadde ett sammenslåingsprosjekt i Troms. Folket i Tranøy, Berg og Torsken ønsket ikke sammenslåing. Engasjementet i Lenvik var ikke like stort — og derfor ble det ikke avholdt avstemming i den største av Senja-kommunene. I etterpåklokskapens lys var nok dette en feilvurdering av kommunestyret i Lenvik. En feilvurdering jeg selv var med på.

Nå er Senja kommune snart et faktum, og den økonomiske ståa er deprimerende. Gulrøttene til regjeringen er i realiteten råtne. All den tid regjeringen kutter kraftig i kommuneøkonomien hjelper ikke gulrøttene oss noe særlig. Dessuten sparer vi ikke noe på drift de første årene uansett. Alle ansatte er med videre, og det er laget en rekke nye stillinger i kommunen for å sikre at ingen ansatte i de gamle kommunene ender opp uten jobb etter sammenslåingen. Det er for så vidt vel og bra, men det koster penger. Mye penger.

Den første kommunestyreperioden sparer vi ingenting på politikken heller. Kommunestyret i Senja Kommune består av hele 45 representanter. Fagutvalgene består av ni — og formannskapet av 11 representanter. I tillegg skal vi nå lønne en varaordfører med 50 prosent stilling. På toppen av dette kommer de nye nærdemokratiutvalgene samt andre råd, nemder og representantskap. Politikken i Senja kommune har en råflott struktur. Vi kjører metaforisk sett Rolls Royce på kredittkort.

Nedgangen i de frie inntektene (skatt pluss rammetilskudd) til kommunen vil gi oss umiddelbare og langsiktige problemer økonomisk. Slik situasjonen er nå er det ingen tvil om at det aller første nykommunen må gjøre er å kutte i tjenestetilbudet, samt fjerne eksisterende tilbud. Jeg er ikke i tvil om at den økonomiske situasjonen til Senja kommune er dyster. De neste årene vil innbyggerne merke kraftige kutt i tjenestene. La det være klinkende klart.

I budsjettet for 2020 har kommunen en utfordring på hele 41 millioner kroner! I budsjettforslaget fra Rådmannen er det blant annet forslått kutt på tre millioner kroner innenfor oppvekst og kultur. Rammeområdet helse og omsorg er foreslått kuttet med over fire millioner kroner. Av styringsdokumentet kan vi også lese at rådmannen ikke har funnet det økonomisk forsvarlig å prioritere tiltak som for eksempel; å indeksregulere driftstilskudd til idrettshaller, skyssutgifter til Finnsnes ungdomsskole, First Lego League og kompetanseheving innenfor brann og redning — samt mye, mye mer. For de spesielt interesserte kan det være interessant å lese styringsdokumentet til nye Senja kommune. Der ser dere den komplette listen av tiltak som ikke prioriteres.

Gjeldsnivået til den nye kommunen er også en stor utfordring. Per nå har vi 1,6 milliarder i gjeld. Samtidig ser vi at vyene fra de styrende politikerne er store. Gode forslag som myldrehus for ungdom og eldre, utbygging av infrastruktur, ishall i Finnfjordbotn, kasernert brannvakt, reduksjon av eiendomsskatten, bygging av ny Finnsnes barneskole samt flere andre kostbare tiltak, vil gi den nye kommunen ytterligere utfordringer. Politikk er å prioritere, og det er ikke tvil om at tilbud må kuttes for å skape rom til nye prosjekter. Dette vil utvilsomt skape støy og knallharde utfordringer for det nye kommunestyret — enten de vil det eller ikke.

Jeg leser også at det planlegges nytt kulturhus på Finnsnes. Dette er tiltenkt i et offentlig-privat samarbeid der kommunen går inn som leietaker. Dette tiltaket alene kan bety mange millioner kroner årlig i utfordring på driftsbudsjettet. Sannheten er at regjeringens struping av kommuneøkonomien, kombinert med Senja kommunes høye gjeldsgrad, setter oss i en situasjon der vi må være varsomme med å bruke over evne. Jeg ønsker selvfølgelig at vi får til så mye som mulig, men jeg håper at ikke prestisjeprosjektene vinner over mest nødvendige.

Om politikerne i Senja kommune lar seg blende i en investerings-rus der man satser med alt man har på prestisjeprosjekt og stafasje, er jeg redd vi går glipp av de viktigste investeringene vi står ovenfor. Jeg mener for eksempel at det er unødvendig å kaste bort millioner av kroner i året i overskuelig framtid på et nytt kulturhus, om det betyr at vi ikke får råd til å bygge en sårt tiltrengt ny barneskole på Finnsnes.

I sum er jeg bekymret for den nye kommunen. Realitetene er der. Det blir trange kår. Jan Tore Sanners lovnader holdt ikke mål. Det ble ikke gull og grønne skoger for de sammenslåtte kommunene likevel. Med bakgrunn i det jeg nå vet har jeg kommet til en erkjennelse; Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg kjempet mot kommunesammenslåingen. Jeg skulle ikke stolt på en regjering som struper distriktene. Jeg skulle ikke trodd på en regjering som prioriterer skattekutt for de rikeste samtidig som de kutter i velferden.

Til politikerne i Senja kommunestyre; styr med omhu! Ta situasjonen på alvor. Vi har ikke råd til at dere lar dere blende av stafasje og glam. Ta trygge og gjennomtenkte valg, så får vi alle håpe at nykterhet og hardt arbeid vil betale seg om noen år. La oss krysse de fingrene vi har for det!