«Viktig bidrag i kampen mot hvitvasking»

kronikk

KOMPLISERT: - Det samme bankkortet med bilde som vi ikke har lov å godkjenne — kan du bruke hos politiet for å få utstedt pass, skriver Stein Vidar Loftås.   Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix

Kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er et felles anliggende

debatt

I en rekke medieoppslag den siste tiden settes det søkelys på bankenes pålegg om at alle kunder skal legitimere seg. Hva er det som ligger bak dette kravet, og hva er egentlig reglene?

La meg aller først si at kravet om legitimering utløser mye arbeid. Både for bankkundene og for bankene. At det i seg selv skaper frustrasjon, er til å forstå. SpareBank1 Nord-Norge har iherdig forsøkt å legge til rette for en mest mulig smertefri prosess gjennom å besøke lokalsamfunn, utvide åpningstider og legge til rette for at kundene kan ta bilde av sin legitimasjon og sende den inn — via post eller nett (se snn.no/oppdater). Likevel er det ikke til å komme i fra at dette blir sett på som unødvendig ekstraarbeid fra manges side. De aller fleste av oss er jo ærlige sjeler — så hvorfor må vi legitimeres?

Kravet om at bankene skal ha kopi av kundenes legitimasjon kommer som en følge av hvitvaskingsloven. «Kjenn din kunde»-prinsippet slår fast at for å kunne bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet skal bankene vite hvem kundene er, og hvordan de skal benytte banktjenester. En del av dette kravet innebærer at vi må både innhente og bekrefte legitimasjon.

Nå er det ikke noe nytt at bankene skal kjenne sine kunder. Slik har det alltid vært. Men tidligere, da bankene i mange tilfeller var mer lokale enn i dag, var det vanlig at de som arbeidet i banken kjente kundene. Visste hvem de var, rett og slett. Å utstede et bankkort var da en enkel sak. Kampen mot økonomisk kriminalitet ble kjempet gjennom risikobasert tilnærming; man konsentrerte seg om de man hadde grunn til å tro kunne ha urent mel i posen. Øvrige fikk være i fred.

I hvitvaskingsloven av 2009, og senere av 2018 er reglene skjerpet. Nå må bankene innhente legitimasjon på alle kunder. Noen banker er alt ferdig med denne jobben, andre er midt i prosessen, deriblant vi i SpareBank1 Nord-Norge. Og reglene er altså de samme for alle banker.

Hvitvasking og økonomisk kriminalitet kan kanskje virke fjernt for mange av oss. Men dessverre er dette noe bankene må forholde seg til hver eneste dag. For eksempel når svindlere kontakter kundene våre, og med utspekulerte og kyniske metoder lopper dem for sparepengene deres. Det er disse kriminelle man nå ønsker å gjøre livet vanskeligere for. Metodene deres baserer seg ofte på stråmenn eller bankkontoer registrert på falske navn. Når alle våre ærlige og redelige kunder har legitimert seg, har både bankene og myndighetene sterkere kort på hånda i denne kampen.

Legitimering etter hvitvaskingsloven kan gjøres med flere forskjellige typer legitimasjon: Norske og utenlandske pass, norsk reisebevis for flyktninger, norsk utlendingspass, norske førerkort, norsk bankkort med bilde, BankID fra annen bank og nasjonale ID-kort fra land i EU/EØS.

Når det gjelder bankkort med bilde kan dette dog ikke kan være utstedt av den banken der du er kunde. Årsaken er at vi ikke kan godkjenne ID vi selv har utstedt med mindre vi også har kopi av passet ditt. Og det er her saken blir riktig så komplisert: Det samme bankkortet med bilde som vi ikke har lov å godkjenne — kan du bruke hos politiet for å få utstedt pass. Et pass som vi i neste instans godtar som legitimasjon. Dette kan synes ulogisk, men slik er altså regelverket.

Pass er på sett og vis på toppen av den norske ID-kjeden, om man kan si det slik. Digital ID, som for eksempel BankID krever at pass skal fremvises før dette utstedes. Svært mange av våre kunder har alt BankID, og vi har derfor sagt at vi primært ønsker pass når vi nå gjennomfører legitimering. Kanskje har vi vært litt for tydelig, og at det dermed har blitt oppfattet som et ufravikelig krav. Det er det altså ikke, og vi beklager dersom dette er etterlatt inntrykk.

Likevel er det grunn til å minne om at dersom du er, eller har planer om å bli bruker av BankID, så er det pass som gjelder. Likeså om du har bankkort med bilde fra SpareBank1 Nord-Norge, og ikke har annen gyldig ID registrert hos oss. For dette kortet vil ikke bli fornyet uten at pass fremlegges.

Kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er et felles anliggende. God legitimasjon er et godt bidrag i denne kampen, og ved å gjennomføre legitimering er du med og bidrar.

Og for ordens skyld; dersom du ikke hører fra oss med beskjed om at du må legitimere deg, er dette en indikasjon på at vi alt har vi trenger. Da trenger du ikke foreta deg noe.