Det viktigste først:

Sats på barna våre!

KRONIKK

TILPASSE: – Vi må ta i bruk individuell opplæring og i større grad tilpasse undervisning av hver enkelt elev. På alle nivå, skriver Line Miriam Haugan.  Foto: Berit Roald, NTB Scanpix

Vi har en lang vei å gå og mye kan bli mye bedre i vår skole, for våre barn i Senja kommune

Line Miriam Haugan
debatt
Alle leserinnlegg uansett tema, kunne startet med ordene «det viktigste først». Jeg pleier ikke å starte med de ordene, men etter å ha opplevd noen år med turbulens og ulike miljøer har jeg tenkt å innlede med akkurat det.

Det viktigste først! Ja, hva er det? Er det tilrettelegging for næring, og dermed ringvirkningene det skaper? Er det kollektivtransport? Er det veier? Er det eldreomsorg? Er det rettigheter? Er det kommunens arealplan eller samfunnsplan?

Hva er vår viktigste jobb som voksne i en hverdag som preges av uro globalt, netthets, sultkatastrofer, miljøkatastrofer, fattigdom og ulikheter? Hva er viktigst sett i forhold til alt annet?

Jeg tror at som mor er min viktigste oppgave å sørge for at mitt og andres barn får en ryggsekk med seg ut i verden som er full av kunnskap og forstand til å kunne bidra i fremtiden, til å kunne hjelpe og utvikle, til å kunne være et godt menneske som gjør andre god. Ringvirkningene av det vil ikke kunne måles med det første, ei heller dokumenteres med antall km asfalt, eller fisk i ei mæra i neste måned, men på sikt gi ringvirkninger som vil gagne alle.

Hva er da middelet for å nå et slikt mål? Hva er min oppgave, og finnes det en fasit på dette? Dessverre er svaret nei. Jeg kan kun gjøre så godt jeg kan med oppdragelse og oppfølging av mitt eget barn, samt engasjere meg i kvaliteten på det mitt barn blir tilbudt når han ikke er sammen med meg.

Jeg er opptatt av at barnehage og skole skal gi mitt og ditt barn det beste. Opplæringsloven i Norge er tydelig og klar. Tidlig innsats. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. Barnekonvensjonen gir også barna våre rettigheter som ikke kan neglisjeres.

Som mor, politiker og ombudskvinne i flere år både i kommune og fylke, mener jeg at vi må styrke skolene våre i Senja kommune. Vi må prioritere og stille krav til innholdet i skolene. Vi må ha gode skolebygg som gir lyst til læring. Vi må skape gode rammer for attraktive arbeidsplasser. Vi må ta i bruk individuell opplæring og i større grad tilpasse undervisning av hver enkelt elev. På alle nivå. Vi må satse på videreutdanning og kursing av lærere. Vi må prioritere og sette av midler i budsjett for å styrke våre barns hverdag gjennom å heve kvaliteten på deres skole.

Lett å skrive og ærlig ment — men hvorfor nå? Jo jeg har opplevd at mitt barn har møtt to ulike skoler, ulike systemer, ulike holdninger, ulik praksis, ulik skoleplan, ulik modell på lekser, ulik organisering av skoledagen, ulike krav til foreldre, ulike foreldremøter, ulik informasjonsflyt, ulik rapportering, ulik planlegging av fridager og ferier, ulik respekt for barnet og en totalt ulik hverdag for både foreldre og skoleelev.

Derfor mitt leserinnlegg, derfor mitt fokus på «Det viktigste først». Fordi jeg mener vi har en lang vei å gå og mye kan bli mye bedre i vår skole, for våre barn i Senja kommune.