Blir et være eller ikke være for de som kommer etter oss:

Et paradoks om jernbane i Nord-Norge

KRONIKK

NULL FORNUFT: – Det finnes også null fornuft i synspunktet at vi har fjell, fjorder og daler i Nord-Norge, og at dette gjør jernbanebygging umulig, skriver Eivind Sivertsen.  Foto: Stian Jakobsen

Vi må derfor fortsette jobben for Norges viktigste samferdselsprosjekt — Nord-Norgebanen

Eivind Sivertsen
debatt

Nordnorsk jernbane har helt fra 1800-tallet vært ønsket, behandlet, vedtatt, glemt og — fra ca 1950 — motarbeidet fra sentralt hold. Det største paradokset i saken om jernbane i nord er følgende:

I tiden da første del av Tromsbanen ble vedtatt av Stortinget (1923), var Nord-Norgebanen (NNB), eller Nordlandsbanen som den da het helt til Vadsø/Kirkenes, ikke ansett som et lønnsomt prosjekt driftsmessig. Men den tidas politikere så de utviklingsmessige aspektene, behovet for å binde nasjonen sammen med infrastruktur. Med andre ord, de var statsmenn.

I tida etter 1950, da stadig mer indikerte at NNB vil bli Norges mest lønnsomme bane etter Ofotbanen — i tillegg til alle andre fordeler — har den sentrale motstanden mot banen bare økt i takt med indisiene for økt lønnsomhet og nødvendighet.

Dette sier oss at noen av våre politikere må operere totalt utenfor all normal rasjonalitet i denne saken. Dette er også årsaken til at undertegnede gjentatte ganger har stillt spørsmål om grunnen til dette, uten at noen synes å ønske — eller være istand til — å gi et fornuftig svar.

Det at banen skal bli så enormt dyr og ulønnsom, er ikke et fornuftig svar. Det ble nemlig grundig motbevist i utredningen av 1992. Innsats fra et departementalt utvalg, fra et NSB som plutselig gikk mot sin egen utredning og fra innleide konsulenter, måtte til for å få resultatene i konsekvensutredningen av 1992 dårlige nok til igjen å kunne avslå videre arbeid. Hva de som hadde utført beregningene for 1992-utredningen, mente om nedsablingen av deres kompetanse, har jeg aldri funnet noe svar på. Men deler av NSBs styre nektet utvilsomt å godta dette, siden de nye beregningene ble fremmet av et delt styre. Administrerende direktør i NSB var da K. Rambjør som i 1995 gikk av, med en fallskjerm på 2,8 millioner, i dagens verdi ca 4,5 millioner.

En grunn til den positive innstillingen NSB syntes å ha i starten, i forbindelse med 1992-utredningen, kan ha vært muligheten for ytterligere en banestrekning som var økonomisk selvbærende. Det finnes ikke mange slike.

Det finnes også null fornuft i synspunktet at vi har fjell, fjorder og daler i Nord-Norge, og at dette gjør jernbanebygging umulig. Slikt finnes verden over, uten at det har stoppet jernbanene. Det har det heller ikke gjort i Sør-Norge, til tross for at deres fjell vitterlig er endel høyere enn de vi har i nord. Teknologien har også gått framover med kjempeskritt. Oppslagsverket Wikipedia skriver om «... et svært vanskelig terreng med dype fjorder og høye fjellmassiver.» Hva i herrens navn har de «høye fjellmassiver» med en jernbane å gjøre? Sveits, med sine langt høyere fjell skulle jo da vært totalt fri for jernbane.

Det er helt klart noen, også i nord, som ser fornuft i at Nord-Norge skal gå inn i klimakampen utelukkende med fossilbrennende transportmidler. Personbiler med el-drift glemmer vi her. Men dette er personell med «pæng på bok», som Sigbjørn Johnsen prata om. De regner utvilsomt med å flytte sørover, eller til utlandet, når Nord-Norge blir ubeboelig.

De fleste andre må da etterhvert flytte etter, sørover. I nord må de etterlate seg sitt livs største investering, en uselgelig bolig. Uselgelig fordi de fleste andre også skal flytte, planlegger å flytte, eller tenker på å flytte. I sør må de starte fra scratch, uten kapital og som billig arbeidskraft. Kom så og si at våre sentrale politikere ikke kan langtidsplanlegge! Resultatet av mangelen på klimavennlig kommunikasjon er helt entydig: Region Troms/Finnmark vil være ute av dansen for alltid, deler av Nordland også. Når vi vet dette, ser vi også våre myndigheters hensikt klart og tydelig, i all sin ubegripelighet.

At Finnmark og Nord-Troms ble rasert i 1944-45 var ille nok, men hvis disse områdene , og mye mer, i praksis skal raseres av våre egne når klimatiltakene kommer, mangler jeg ord for dette. Raseringen vil skje som følge av mangel på klimavennlig transport. Det i særklasse beste som foreløpig finnes på det feltet, er jernbane.

Hvis noen tror at en slik tankegang ikke kan forekomme hos myndighetene, må jeg bare minne om at myndighetenes stående ordre gjennom masse år var følgende: Finnmark og Nord-Troms skulle ved angrep fra øst brennes og raseres på nytt, nå av våre egne. Og vår egen befolkning ante ingenting om dette før vi hadde passert årtusenskiftet.

Vi vet nå hvilket resultat den nye utredningen har kommet fram til, før høringen er unnagjort.Det er oppsiktsvekkende at det samme konsulentfirma som i 1993 var benyttet for å underkjenne NSBs Hovedrapport 1992, nå igjen har vært engasjert for å bistå jernbanedirektoratet i den nye utredningen. For å unngå mistanke om urent spill, ville det utvilsomt vært mer fornuftig å søke bistand fra firma som ikke tidligere var benyttet i saken. Kanskje aller helst fra et av våre naboland.

Men egentlig betyr det ingen ting hvilket resultat en utredning om Nord-Norgebanen kommer til å vise. Indikerer utredningen at banen bør bygges, hentes det bare inn nye konsulenter inntil resultatene innfrir den sittende regjerings ønsker. Det er lærdommen fra 1992-94.

Sentrale media har i praksis vært stengte for all balansert info om Nord-Norgebanen. Mens dette for noen år tilbake i betydelig grad også var slik i Nord-Norge, har nordnorske media de senere årene fått, eller tatt seg, anledning til å formidle varierte synspunkter, selv om det kolliderer med myndighetenes interesser. Dette er et stort gode, som vi bør utnytte mens vi ennå har det. Selvsensur pga. av økonomisk/politisk press, bør ikke være et ukjent fenomen.

Men — i tillegg til alt det andre gledelige vi nå erfarer mht. nordnorsk felles innsats for NNB — virker det også som det har oppstått en sprekk i rustningen hos sentrale aviser. La oss håpe at sensuren eller selvsensuren er i ferd med å forsvinne.

For de som kommer etter oss, blir jernbanen et være, eller ikke være. Vi må derfor fortsette jobben for Norges viktigste samferdselsprosjekt — Nord-Norgebanen — og vi trenger friske, velinformerte krefter som evner å se gjennom snevre økonomiske og geografiske særinteresser, og som også innser myndighetenes hang til å tviholde på Koloni Nord-Norge. Glem ikke underskriftskampanjen på internett. Har du signert, minn andre på det samme.