– Vi trenger fokus på kulturpolitiske ambisjoner:

Kulturdebatten — ambisjoner og stereotypier

TILSVAR

STYRKE: – Det er ingen motsetning mellom å anerkjenne gleden av å rope Ray-Ray over en halvliter og å se behovet for å styrke den profesjonelle kunstscenen, skriver Ina Gravem Johansen. Her fra Åge Aleksandersen og Sambandets konsert på Finnsnes i Fest lørdag kveld.  Foto: Stine Aarvik

Det sentrale skal være verdien for befolkningen i Senja kommune

Ina Gravem Johansen
debatt
Debatten rundt hvilken kulturpolitikk som skal råde i Senja kommune er viktig før valget. Men kulturbegrepet er stort. Politiske ambisjoner, eller mangel på slike, kan forsvinne om debatten dreies over i båssetting rundt kulturell smak.

Vi trenger fokus på hvilke kulturpolitiske ambisjoner de ulike partiene har, før vi avlegger stemmene som definerer innholdet i Senja kommune. Jeg har i teksten «Senja kommune — en kunstpolitisk blindsone?» belyst at i dag er det spesielt den profesjonelle kunstscenen som er mangelfull, Senja kommune trenger et profesjonelt galleri.

Det er flott at redaktøren i Folkebladet bidrar til fokus på kulturdebatten med kommentaren «Folkelig fest fortjener støtte». Samtidig brukes begreper som folkelig, smal og fin kultur. Stereotypiske båser som jeg mener bidrar til å lukke dialogen mer enn å åpne den.

Steinulf Henriksen fremhever dugnaden som legges ned i regionens festivaler, og spør hvorfor bare den smale kulturen skal motta støtte. Her defineres Festspillene i Nord-Norge som eksempel på smalt, et arrangement som rommer konserter, teater, dans, performance, billedkunst, foto og kulturleir for barn. Jeg vil kalle dette et bredt kulturarrangement av høy kvalitet. Ulikt innhold i begrepene gjør at man ofte snakker forbi hverandre når temaet er kunst og kultur.

Kulturpolitikk rommer mange aktiviteter og nivåer. Fra festivaler drevet på dugnad, husflidslag til en rekke yrker og spesialiseringer. I tillegg kommer kulturskoletilbudet som kommunene er pålagt å drifte, utdanning innen kunstfag og profesjonelle visningsarenaer som kulturhus og gallerier.

Politikere er generelt flinke til å skryte av frivillighet og dugnad, det er berettiget, men kan dessverre også kamuflere en fraværende kulturpolitikk. Mitt utgangspunkt for å engasjere meg i Kulturkraft Senja, som jobber mot en reell politisk kultursatsning i Senja kommune, er at spesielt det profesjonelle nivået er nærmest fraværende i i regionen. Det krever politisk satsning å rette dette.

Redaktøren snakker også om folkelig kultur versus finkultur. Begrepene er velkjente, men uspesifikke og destruktive for debatten, da kunstige grupperinger settes opp mot hverandre. Hva folk liker varierer, ofte endrer den kulturelle interessen seg gjennom livet. Smak er også påvirket av hvilke uttrykk man eksponeres for. Mange har glede av varierte uttrykk, som både kan beskrives som underholdende og av mer utfordrende karakter. Debatten bør isteden handle om tilgang til bredde av kultur.

Det er dette som er kulturpolitikkens ansvar: Å sørge for en variert arena der kunst og kultur kan utvikles og presenteres på ulike nivåer.

Så må det være hevet over enhver tvil at det finnes kvalitetsforskjeller innen de ulike sjangrene, slik er det innen alle fag. Noen lager musikk og kunst med kortsiktige, kommersielle mål. Andre spesialiserer seg. Jobber med å utvikle faget og fordype seg i egen praksis. Det offentlige har en almen agenda å støtte fagutvikling enten det gjelder medisinsk forskning, eller forskning innen kunstfag. Heldigvis, kunnskap er den nye oljen. Men det er heller ikke umulig for festivaler å få offentlig støtte, slik Henriksen etterlyser.

Kulturkraft Senja ønsker blant annet at en kulturkonsulent ansettes, som kan veilede og bistå et bredt spekter av profesjonelle og frivillige aktører i kommunen. Festivaler kan søke støtte fra flere hold, for eksempel fylkeskommunen og Kulturrådet. Det stilles krav til prosjektets kvalitet, utviklingsplaner og miljøhensyn. En kulturkonsulent vil kunne hjelpe festivalarrangørene til enda bedre planlegging, konseptutvikling og søknadsprosesser for å få økonomisk støtte. I tillegg bistå profesjonelle kunstnere i deres prosjekter.

For å rette opp i manglene når det gjelder den profesjonelle kunstscenen bør Senja kommune drifte et galleri. Et visningssted for profesjonell kunst som også kan invitere inn vandreutstillinger. Det trengs egnede lokaler og ansettelse av en kompetent kurator/daglig leder som også tar ansvar for formidlingsarbeidet.

Et vanlig formidlingsgrep er å invitere barnehager, skoleklasser og andre grupper, for eksempel eldre, til tilrettelagt undervisning, fordypning og opplevelser i kunstgalleriet. Dermed innebærer galleridrift også kvalitet og innhold i andre pålagte oppgaver, som skole og eldreomsorg. Satsning på kulturpolitikk er en del av helheten i kommunedriften.

Økt turisme er nevnt som et argument for å etablere et profesjonelt galleri. Turister etterspør regional kunst, for eksempel oppgir Nordnorsk Kunstmuseum at de fleste besøkende er tilreisende. Jeg vil likevel advare mot å la seg blende av turisme når kulturpolitikken skal utformes. Det sentrale skal være verdien for befolkningen i Senja kommune, samt stimulering til arbeidsplasser/rekruttering til de kreative yrkene.

Det er ingen motsetning mellom å anerkjenne gleden av å rope Ray-Ray over en halvliter og å se behovet for å styrke den profesjonelle kunstscenen. Kunst er et enormt univers der interesse og smak utvikles, andre ganger er verdien å kople av, slippe å tenke. Kunstuttrykk er også sentrale demokratiske verktøy, beskyttet av ytringsfriheten.

Kulturkraft Senja registrerer med glede at noen partier og sentrale politikere er på banen og tar ballen om en tydelig kulturpolitisk satsning. Men de fleste partiprogrammene er enda vage eller har for lave ambisjoner til det kulturpolitiske løftet som trengs.

Kulturkraft Senja oppfordrer politikerne til å tydeliggjøre sine kulturpolitiske ambisjoner før valget.