Fergeforbindelse til/fra sør og nord Senja

KRONIKK

MODEN: – Tiden må nå være moden for også en fergeforbindelse mellom Skrolsvik til Tore Hunds rike, Bjarkøy, skriver Arne Ernstsen.  Foto: Trond Sandnes

debatt

Senja er den nest største øya i Norge (utenfor Svalbard-skjærgården). Den har en vill, fjellaktig ytre (vestlig) side mot Atlanterhavet, og en mild og frodig indre (østlig) side. Senja har i dag (sommerbetont) fergeforbindelse fra Botnhamn og over Malangen til Brensholmen/Kvaløya — en såkalt turistrute. Likedan over Andfjorden fra Gryllefjord til Andenes og videre mot Vesterålen. Dette er ruter innarbeidet over flere år — og er kjent over store deler av Europa. Turisme er stikkordet, men er også et enormt logistikkmessig savn for de fastboende og brukes derfor også lokalt som transport, spesielt over Malangen.

Tiden må nå være moden for også en fergeforbindelse mellom Skrolsvik til Tore Hunds rike, Bjarkøy — som igjen leder trafikken over Hinnøya som er Norges største øy utenom Svalbard og etter Tromsøya faktisk den folkerikeste.

Det er jo litt spesielt å tenke på at all trafikk fra Senja, tung som lett utenom sommersesongen går over Gisundbrua via Finnsnes hele året. Ved litt undersøkelse kan det nevnes at ca 48/50 vogntog med sjømat i døgnet går over Gisundbrua og videre gjennom Finnsnes sentrum opp til E6 og sørover. Ser man året under et er det oppimot 18.000 vogntog i året som igjen utgjør om lag 8 milliarder norske kroner for sjømatklyngen Senja. Er det mulig var min første tanke — man kan jo bli stum av mindre. Slik jeg kjenner Senjaværingene kan de også rope høyt, men dette blir kanskje for mange en slags stilltiende produksjonsøy — har man hørt om dette? noe man så absolutt bør kunne snakke høyt om.

Med en slik omsetning bør den etterlengtede Ytre Kystveien med helårlig fergeforbindelse i sør og nord av Senja bli en selvfølge. Ferger med god kapasitet — hvem har ikke blitt sur, sint og oppbrakt ved å bli stående igjen når fergen går.

Fakta er den økende sommerturismen som vil se alle våre fantastiske vakre øy-perler og Senjas dominerende fjellpartier med sine dype fjorder og verdenskjente perler av fiskevær er av økende interesse.

Lokalbefolkningen er nok rimelig klar over at enkelte veistrekk får stor belastning da det flere steder er smal vei, men det bør slett ikke sette en demper for dette da også veinettet bør få sin oppgradering slik at også tungtrafikken som skal sørover med diverse fiskeprodukter hele året til det Europeiske markedet får et alternativ til omkjøringen over Gisundbruen og igjennom tettstedet Finnsnes sentrum.

Alternativer: Jeg er her fristet til å si at en fergeforbindelse fra Skrolsvik mot Bjarkøy bør bli helårlig. Fergebruene er der. Mener imidlertid enkelte kloke hoder at veinettet over Grytøy ikke er egnet for tyngre kjøretøy bør kanskje fergen vinterstid gå mellom Skrolsvik og Harstad inntil veiene er utbedret.

Her bør Fylkets øverste organer/folkevalgte — og de berørte styrende kommunale aktører se de positive muligheter som vil gi logistikken/flyten av både varer og tjenester en oppblomstring, som kan bidra til en økonomisk vekst for hele øyriket Troms.

Man er jo klar over at ulike deler av Fylket vårt står overfor ulike utfordringer og muligheter der befolkningsgrunnlag, flyttetendenser, næringsstruktur og næringsutvikling påvirker den regionale utviklingen. Men målet med regional- og distriktspolitikken er en god balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Vi vet jo alle at nye næringer og nye befolkningstall gir både optimisme og utfordringer for distriktene.

Det er derfor nødvendig med et krafttak frem mot kommunestyre- og fylkesvalget 9. september i år der det skal velges representanter til fylkestinget- og kommunestyrer i Troms. Det er imidlertid en kjensgjerning at den som har den beste distriktspolitikken, tja, hvem vet, fort kan få innflytelse og dermed god gjennomslagskraft. Bare tiden for vise det.

Godt valg.