Om mat, læring og livskvalitet i skolehverdagen

SKOLEMAT: – Ja til et gratis skolemåltid, skriver Hilde Lisbeth Strand i Senja MDG.  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

debatt

Skolefrukten som forsvant. For noen år tilbake fikk barna våre gratis frukt på skolen, dette var noe de virkelig så frem til i skolehverdagen. På skolen der jeg jobber hadde ukas ordenselever ansvar for å vaske og dele opp frukten. Elevene lot seg friste da eplene, pærene, appelsinene og bananene ble satt fram på denne måten.

Jeg husker godt da skolefruktordningen opphørte i 2014. Det var påfallende hvordan elevene holdt Erna personlig ansvarlig for at frukten ble tatt fra dem. De synes det var skikkelig urettferdig og følte et behov for å plassere skylda på noen. Dette ga en gyllen anledning til å snakke om vårt demokratiske system. Forandringen i skolehverdagen var en direkte konsekvens av et fungerende demokrati. De som har stemmerett i et land har mulighet til å påvirke de politiske prioriteringer gjennom stemmeseddelen. Derfor blir det feil å si at en bestemt person har skylda for at det ble som det ble skolefrukten.

Fellesskap rundt matbordet kan forebygge spiseforstyrrelser. Det kan skje at elever i ungdomsskolen ikke spiser skolematen sin, slanking og kroppspress kan gjøre at matpakka havner i søppeldunken. Jeg har selv sett hvordan det å legge tilrette for kantine på ungdomsskolen, driftet av elevene kan snu en slik negativ trend. Hvis man legger til rette for et mer positivt fokus på mat, får man elever som koser seg med maten og fellesskapet rundt bordet istedenfor å sluntre unna de viktige måltidene.

Matglede på skolekantina. Vi har vært så heldige at vi har voksenopplæring på Stonglandet skole. Det å drifte en kantine på skolen har vært en del av språkpraksisen til de som lærer seg norsk. Elevene våre har fått tilbud om kantine to dager i uka til selvkost, og prisen for å spise seg mett har vært 20 kr. Dette har vært et populært tilbud som også de ansatte på skolen har benyttet seg av. Man merker at det er god stemning, måltidet tar lengre tid, og det å sitte og kose seg med maten samtidig som man er sosial blir et mål i seg selv. Her går praten løst, på tvers av klasser og generasjoner. Det er blitt servert sunn og variert mat, menyen har vært flerkulturell og spennende, ofte varmretter med stort innslag av grønnsaker.

Ja til et gratis skolemåltid. Alle vet at mat er alfa og omega når det kommer til prestasjoner, man lærer og presterer bedre av et sunt og balansert kosthold. Realiteten i dag er at det er stor variasjon i hva elevene har i matpakka og noen har ikke med seg matpakke hver dag.

Vi i Senja MDG ser verdien av skolemat, og vi vil jobbe for at alle elevene i Senja kommune skal få tilbud om skolemat. Dette kommer vi til å jobbe langsiktig med, fordi vi mener at gratis skolemat er et effektivt grep for bedre trivsel, bedre folkehelse og bedre læring. Hvis maten i tillegg er bærekraftig og kortreist får skolematen enda flere positive ringvirkninger.

På MDGs landsmøte i mai 2019 ble det vedtatt at partiet vil jobbe for at alle barn skal tilbys et sunt og bærekraftig måltid i grunnskolen og dette skal finansieres statlig. Et forslag fremmet på Stortinget 17.06.2019 om å legge en plan i løpet av 2019 med sikte på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen ble nedstemt. AP, SV, Rødt og MDG stemte for forslaget, FrP, Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet stemte i mot. Husk dette ved valget, om du er en av dem som ønsker at også norske skoleelever skal få tilbud om et sunt måltid i løpet av skoledagen.