De utafor allfarvei blir hardest rammet:

Posten — skal den fremdeles fram?

UJEVNT: - Med så ujevn levering, vil nok noen vurdere hensikten med avisabonnementet sitt, skriver Hanne-Marie Eriksen.   Foto: Stian Blindheim

Avislesere vil savne sin daglige dose med ferske nyheter

Hanne-Marie Eriksen
debatt

Det heter seg at Posten skal fram, men det er slett ikke sikkert lenger. Den skal iallfall ikke fram til alle, og her er det adressen din som avgjør.

På øya Spildra i Kvenangen ble de 25 fastboende fratatt posten sin pr 1. april 2019. Det ble for dyrt for Posten Norge å sette postsekken sin på hurtigbåten to ganger pr uke. I stedet må befolkningen selv dra til Burfjord kl 09.00 og tilbake kl 17.00. Ni timer tar det altså, for å hente posten.

Posten Norge kutter postutlevering til bygder og familier der de finner leveransen urimelig kostnadskrevende. Norge er et vidstrakt land med bebodde øyer og bygder, små og store. Posten er et av fundamentene for å sikre et pulserende liv også utafor allfarvei. Dette overser regjeringa, som nå bygger ned Posten uten konsekvensutredning for samfunn og næring, for enkeltpersoner, bedrifter og foreningsliv. Det eneste som konsekvensutredes er Posten Norge selv som konsern. Posten skal ikke lenger «gå med post», men med overskudd.

Nylig fremmet kulturminister Trine Skei Grande forslag om å vri pressestøtten, slik at de små lokalvisene får mer penger. Dette er bra. Men når samferdselsminister Jon Georg Dale omtrent samtidig varsler omlegging av avisutlevering fra seks til 2,5 dager pr uke, ser vi en stat som gir med ei hand og tar tilbake med den andre.

Fra 1. juli 2020 vil Posten levere aviser to dager ei uke og tre den neste. Dette vil ramme 173.000 avisabonnenter daglig, ca 15 prosent av alle landets aviser. Vi som bor utafor allfarvei, blir hardest rammet. Bor du mer sentralt, får du avisene dine levert av andre selskap enn Posten Norge.

Papiravisene og deres annonseinntekter rammes også, og avislesere vil savne sin daglige dose med ferske nyheter. Med så ujevn levering, vil nok noen vurdere hensikten med avisabonnementet sitt. I vårt område vil avisene Nordlys, Folkebladet, Framtid i Nord og Lofotposten bli hardt rammet, noe redaktørene svært tydelig har sagt i fra om.

Denne ordninga skal gjelde fram til 2022. Da kommer flere endringer, og den heldigitale framtid rykker stadig nærmere. Her planlegges ei framtid hvor papiravisene blir stadig sjeldnere. En lang og stolt skogs-, cellulose- og papirindustri rammes også, mens gror Norge igjen.

Dagens opposisjon på Stortinget har mange oppgaver å gå i gang med når de vinner valget i 2021. Omlegginga av Posten er bare en av dem.