– Det går ikke over, det blir verre

30 år: – Et etterslep det med dagens rammer gitt av regjering og storting vil ta over 30 år å få bukt med, skriver Ivar B. Prestbakmo. Bildet er fra Torsmoveien på Senja, tatt tidligere i år.  Foto: Carina Hansen

debatt

I 2018 fikk man framlagt rapport fra Vista Analyse på oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken, som dokumenterte at fylkeskommunene hvert eneste år underfinansieres med 1-2 milliarder fra regjering og Storting, for å kunne opprettholde dagens vegstandard. Da skjønner alle at etterslepet på fylkesvegene i Norge bare vil øke framover, særlig i Nord-Norge og på Vestlandet. Det er ikke akseptabelt, det er en nasjonal politisk skandale.

I 2018 kunne Stortinget tatt sitt ansvar når man behandler representantforslaget fremmet av flere stortingsrepresentanter fra Sp, om å få på plass et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesvegene i landet. Regjeringa sitt Stortings-flertall gikk dessverre ikke lengre enn å si at det skal vurderes i forbindelse med ny nasjonal transportplan fra 2022.

Etterslepet betyr at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen trafikkbelastning, men det innebærer også flere års unnlatelsessynder fra nasjonale myndigheter. Der Stortingsflertall og regjering over år ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i distrikts-Norge skal kunne finne sted. Det er som kjent regjering og Storting som bestemmer fullt og helt hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel. Det har dagens regjeringsflertall nå i snart 6 år ikke villet ta tilstrekkelig på alvor.

Med dagens rammer stilt til rådighet for fylkeskommunene, fra regjering og stortingsflertall vil det ta nærmere 30-40 år å løse etterslepet på landets fylkesveger, det kan ikke aksepteres. Det rammer hver enkelt av oss, det rammer mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det rammer faktisk først og fremst nasjonen Norges muligheter til kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesveg. Det bor, arbeider og lever folk langs alle våre fylkesveger, som hver eneste dag skaper verdier som storsamfunnet nyter godt av.

I grunnlaget til Nasjonal Transportplan 2018-2029 skrev transportetatene at man burde vurdere å etablere et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesvegene, og man beskrev kort den formidable utfordringen etterslepet på fylkesveiene utgjør. Men regjering og stortingsflertallet i juni 2017 tok ikke ballen, og heller ikke når representantforslag ble behandlet i Stortinget i 2018.

Regjering og Stortingsflertall har muligheten i vår, når kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett skal behandles, til å legge penger på bordet for å styrke fylkeskommunenes mulighet til å gjøre noe med etterslepet raskere.

Den muligheten må ikke forbigås. Hele problemet kan ikke utsettes til neste runde på Nasjonal Transportplan med virkning fra 2022, for etterslepet på fylkesvegene går ikke over, det øker.

Det er og har vært et samlet krav fra hele landet om at noe drastisk må gjøres med etterslepet på fylkesveiene, og det kan ikke ha et 30-40 års perspektiv som i dag, da klapper viktige deler av infrastrukturen sammen helt enkelt. Kravet fra landets fylkeskommuner, Lastebileierforbundet, KS og mange flere var i 2018 krystallklart: Det trengs et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesvegene snarest, og det behovet er ikke blitt mindre.

Verdiskaping og bosetting i hele landet kommer oss alle til gode. Det handler ikke om noen perifere utkanter som ikke betyr noe, det handler om livskraftige lokalsamfunn i hele distrikts-Norge som skaper verdier hver eneste dag som landet tjener penger på, nyter godt av og lever av. Det handler om at hele samfunnet er avhengig av å ha en god nok sammenhengende infrastruktur uavhengig av om det er ei fylkesvegferge, en fylkesveg eller en riksveg. Etterslepet på fylkesveiene er også et nasjonalt ansvar, og nasjonale myndigheter må stille opp og gjøre det mulig for fylkeskommunene å løse etterslepet, for nasjonens beste. Det kravet forventer vi blir tatt på alvor, et krav som har sterk og bred støtte fra næringsliv og samfunnsaktører avhengig av vår felles infrastruktur i nord, og landet forøvrig.

Tar Stortingsflertallet situasjonen på alvor, og regjeringen følger opp, kan jeg garantere at de folkevalgte i fylkeskommunene landet over mer enn gjerne sørger for at vedtak gjøres, veier rustes opp og etterslepet løses. Vi møter etterslepet på fylkesveiene hver eneste dag og vil ha det løst fortest mulig. Det fortjener innbyggerne, næringslivet og vår felles framtid tuftet på verdiskapingen ressursene i distrikts-Norge gir mulighet for.