«Trollet blir aldri borte i våre fantasier»

VERDENSKARTET: - Jeg håper og ønsker på alle vis at vår nye Senja kommune som trer inn året 2020, kan på en eller annen måte finne frem dette eventyret som satte hele Senja på verdenskartet, skriver Leif Rubach.   Foto: Steffen Fossbakk

Denne eventyrolassen har en sprengkraft i seg til stor nytte og vekst

debatt

Kjære venner, og venner av Folkebladet!

Å få krefter til en ny hverdag og nye dager fremover blir en stor utfordring og hard prøve for meg. Jeg går bare på tomgang for tiden med lite drivkraft og stor sorg. Vårt folkeblad har fulgt meg fra første spatak her på Finnsæter, men når jeg ser bakover i tid, har avisen fulgt med siden jeg flyttet hjem til Gryllefjord i 1974. Jeg har, og er glad i min, vår avis, men en gang, eller var det to, truet jeg med å si opp mitt «familie»-blad. Men som i alle familier med både forargelser og latter, flommet hjertet over igjen.

Jeg tapte Senjatrollet, Trollkjerringa, deres trollunger, trillingene Lurve, Larve og Skrukketass som kom først. Så etter bryllupet året etter kom sekslingene, Balton, Grovla, Kvanto, Kyle, Luten og Tolan.

I tillegg mistet jeg 88 troll, og det siste svært spesielle «trollet» og vår venn, soknepresten John-Daniel Solhaug som fikk sin egen plass i Troll-kapellet. En ekte kjær venn av alle Senjatroll. Min drøm om Senjatrollet har jeg båret med meg fra barndommens tid som var hard og brutal på så mange måter.

Drømmen om et Soria Moria var fullendt her på Finnsæter, en plass jeg bar med meg fra vi flyttet hjem til Gryllefjord i 1974. Men ufattelig må Senjatrollet leve i minnennes verden, og deres minnebok.

Drømmen startet våren 1984. Bolighus og verkstedbygg ble reist, og innflyttet julen 1985, hvor starten på Hulderheimen kunne planlegges med dens historie. Da den sto ferdig og åpnet påsken 1989, startet planleggingen og drømmen om Senjatrollet som egentlig var min store viktige drøm.

I sluttprosessen begynte ideen om at Senjatrollet måtte ha en trollkjerring ved sin side, som ble Trollkjærringa fra Kjærringbærget, som da skulle bli mitt siste store prosjekt, og som min Siw ble med på fra start til slutt.

Jeg begynte med hodet til Senjatrollet på den lille parkeringsplassen vår på våren i 1990, da var min trolldrøm i gang. I alle disse årene som nå ble 29 år, har det i sannheten blitt et eventyr for meg, med nye påfunn og historier helt frem til i dag. Jeg skapte 16 grotter, de fleste fra bygdebøker fra Berg og Torsken. Da Trollkjerringa sto ferdig, kom Senjens Trollting inn med sitt bibliotek og scene for våre trollshow.

Jeg bestemte meg for ett år siden å legge inn årene — jeg mente det var riktig i min alder av 73 år. Og jeg ville la nye sterke krefter ta over hulder- og trollroret. Dette ble en tung avgjørelse, men jeg forsto at alt har sin tid, selv for en trollfar. Mitt største ønske var å kunne få de riktige til å overta dette livsverket som her ligger.

Mitt, vårt Senjatroll, men også alle barn, voksne og eldre som har et forhold til Senjatrollet og dens eventyr historie, må leve med i minnenes verden.

Kjære dere alle: Jeg skal være han trollfar så lenge jeg lever, jeg skal farte rundt i så mange barnehager jeg klarer, og fortelle og synge om Senjatrollet og alle hans store fine trollfamilie. Jeg skal i sannheten holde liv i dette fine eventyret så lenge det er liv og pust. Jeg skal gi barn nå, og i fremtiden, en god følelse av at Senjatrollet lever i sitt beste i alle Senjafjell, fjorder og kriker og kroker av denne vakre øya vår.

Berg Kommune som nå snart er historie, og som aldri trykket sitt Senjatroll til sitt bryst, er snart historie. Jeg håper og ønsker på alle vis at vår nye Senja kommune som trer inn året 2020, kan på en eller annen måte finne frem dette eventyret som satte hele Senja på verdenskartet, og se verdien i det også for sin kommune. Mener bestemt at dette eventyret vil bety mye i fremtiden også, og at det vil komme et signalbygg på Senjatrollets plass, er jeg ganske så sikker på — og som kan fortelle denne historien, og markedsføre videre denne eventyrøya Senja.

Jeg skal, og kan gi mye av mitt bildearkiv, avisutklipp, ideer, og være en pådriverkraft til den eller de som ønsker og kan ta over dette. Denne eventyrplassen etter dette og meg som trollfar, vil ha en sprengkraft i seg til stor nytte og vekst for dem som overtar — og ser disse mulighetene som kan bli et nytt eventyr.

Kjære venner: Senjatrollet kommer til å leve i all fremtid, trollet kommer aldri til å bli borte i våre fantasier. Det har han trollfar sørget for på alle vis, og vil være med på så lenge det er liv.En god trøst i all sorgen.