Hva Human-etisk Forbund vektlegger

VERDIER: - Norge trenger de kristne verdiene i kampen mot markedsliberalismen. Vi trenger dem til å fortelle oss at vi alle står like foran Gud, enten vi er fattige eller rike, små eller store, skriver Oddmar Mathiassen.   Foto: Ann-Elise Jensvold

Som velgere er vi med og bestemmer om slike «murbyggere» skal dominere samfunnsstyringa

debatt

I si 60-årige historie har Human-Etisk Forbund (H-EF) brukt mye energi til å motarbeide, nærmest latterliggjøre det som «lukter kristenmanns blod» — og det under navnet «human» (menneskevennlig).

Professor Thomas Chr. Wyller var ikke så skråsikker i si human-etiske tru. Etter 25-årsjubileet til H-EF summerer han H-EFs resultat slik: «Men ingen kan unnlate å se skriften på veggen: Sviktende respekt for liv, barnesinn lagt øde, holdningsløshet, meningstomhet og normoppløsning, selvmordstall. Den menneskebaserte etikken har åpenbar spilt fallitt». Vi har gjort verden gudløs, veiløs».(A.-bl. 14.03.95)

Jens Brun-Pedersen, presssjef i H-EF, skriver i Vårt Land 18.03.19 og forsterker denne «veiløsheten». Nå er det KrF som er skyteskive fordi dette partiet har fått med en «K» for kristendomskunnskap i faget KRLE. Pressesjefen kaller denne K-en for en «språklig perversjon» (avvik fra det normale). I kjent H-EFs ord-/livssynsstil skriver han at «halvparten av faget skal dreie seg om KrFs eneste sanne religion med det resultat at andre religioner og livssyn nærmest blir framstilt som kuriositeter» (sjeldenheter).

Dette taler for seg sjøl, trenger ingen kommentar, men kjenner jeg H-EF rett, er dette ikke bekymring for andre religioner, men et fordekt forsøk på å få bort både «K» og kristendomskunnskap i skolen. H-EFs pressesjef er også bekymra for at KrF nå forsvarer at femteklassinger på offentlige skoler får gratis bibler utdelt av Den norske kirke. I tillegg kritiserer han at KrF ikke er betenkt over at elevene går til julegudstjeneste, hører og synger om «fred på jorden».

Pressesjefen antyder også at KrF med sine åtte av 169 stortingsrepresentanter nærmest dikterer partiene Høyre, Frp og Venstre i regjeringa Solberg til å stemme for «K» i KRLE-faget. Hvor er respekten for demokratiet og nevnte partier når H-EFs pressesjef nærmest forutsetter at disse partiene skal «snu pipa» etter H-EF.

Dette er ikke nytt i H-EFs historie. Mens professor Gudmund Hernes (A) var statsråd på 1990-tallet reagerte H-EF mot at statsråden ville ha et utvalg der siktemålet blant annet var å legge til rette for at barn og unge skulle få bedre innsikt og forståelse for verdiene i vår kristne tru, tradisjon og kulturarv. Levi Fragell, da H-EFs leder, likte ikke denne dreininga i livssynspolitikken, forventa gjenytelser og skreiv derfor dette: «Sosialdemokratiske topp-politikere er mellom de flittigste brukerne av H-EFs tilbud».

Mimir Kristjănsson er ordførerkandidat for Rødt i Stavanger. I sin tale til Oslo Symposium ganske nylig sa han også dette: «Gjennom snart tusen år har kristendommen vært en grunnplanke i norsk kultur preget av nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd og barmhjertighet.

Jeg har aldri forstått meg på ateister som benekter dette. Norge trenger de kristne verdiene i kampen mot markedsliberalismen. Vi trenger dem til å fortelle oss at vi alle står like foran Gud, enten vi er fattige eller rike, små eller store. De kristne verdiene er jeg villig til å forsvare. Da trenger vi flere haugianere og færre listhauginarere». (Vårt Land, 21.03.19)

Etter alle disse sitatene glømmer jeg nesten noe viktig: Kristus, som jeg vil kalle den største humanist (menneskevenn), fortalte at Gud elsker verden (Johs. 3,16) — også «listhaugianere» og humanetikere. Den lærde apostelen Pauslus var først en motspiller til Kristus, så en medspiller. Han skreiv dette om vår begrensning: «Nå ser jeg som i et speil. Nå forstår jeg stykkevis». (1.Kor. 13.)

Tidens guder — også H-EFs ledere — «trur de veit alt om det de sjøl sier ingen kan vite noe om». Som velgere er vi med og bestemmer om slike «murbyggere» skal dominere samfunnsstyringa.