Skjebneuke for Troms Krafts rettmessige eiere

Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål i spørsmålet omkring de store evigvarende verdiene som energiproduksjon utgjør i Troms

Øyvind Hilmarsen

EIERSKAP - Alle innbyggerne i Troms har dermed en like stor eierandel i Troms Kraft, via fylkeskommunen. Dette prinsippet kommer ikke fylkestinget seg unna, skriver Øyvind Hilmarsen.  Foto: Marius Hansen

debatt

Fylkestinget skal denne uka ta stilling til hvordan milliardverdiene fra Troms Kraft skal fordeles. Det ser ut for å være flertall for å la verdien ligge igjen i Troms. Det er gledelig.

Hvordan skal verdiene fordeles internt i Troms fylke? Hvordan skal eierskapet i Troms Kraft utøves slik at kraftinntektene kan økes i fremtiden? Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål i spørsmålet omkring de store evigvarende verdiene som energiproduksjon utgjør i Troms. De kommunale og fylkeskommunale kraftverkene i Troms og Finnmark vil levere gode overskudd for 2018 og 2019. Kommunene i Finnmark og Troms kan vente seg gode utbytter til inntekt for kommunene. Eksempelvis Lebesby kan fortsatt få utbetalt store utbytter og levere varm mat til elevene på skolen.

Saken om eierskapet i Troms Kraft rushes nå igjennom fylkeskommunale organer, helt med viten og vilje. Saken vil for alle praktiske formål være avgjort denne uka. De rettmessige eiere, folket i Troms, hver og én av dem, eier en liten aksje i Troms Kraft. Fra Karlsøy til Harstad, Nordreisa til Bardu. Alle innbyggerne er like mye verdt og har en liten, men lik, andel i Troms Kraft as.

Men det er ikke en slik fordeling som nå ligger på bordet til fylkestingets møte. Fylkesrådet ønsker (blant annet) å fordele aksjer per kommune — med et likt antall aksjer til hver. Hvorfor skal en innbygger i Lyngen, få så mye mere mer, enn en i Harstad? En slik fordeling virker dypt urettferdig og oppkonstruert. Innbyggertall er den riktige fordelingen av evigvarende kraftinntekter. Derfor er den ene dele av fylkestingets fordeling av aksjeposten feil, her taper innbyggerne i kommunene Harstad, Senja og Tromsø mest.

Noen kommuner i Troms hadde kraftselskap selv, som ble fusjonert inn i Troms Kraft as, mot at de fikk en eierandel. Det var litt ut fra tanken om at sammen står vi sterkere. Andre kommuner valgte å fortsette for seg selv, lik modellen i Finnmark. Det er kommunene i Nord-Troms og i Sør-Troms, som eier henholdsvis Ymber og Hålogaland Kraft. Men innbyggerne i disse kommunene eier like mye i Troms Kraft, som de kommunene i Troms som ikke eier egne kraftselskap.

Prinsippet må være at alle mennesker som bor i Troms er en del av Troms fylkeskommune, på like vilkår, uansett hvilken kommune en bor i. Alle innbyggerne i Troms har dermed en like stor eierandel i Troms Kraft, via fylkeskommunen. Dette prinsippet kommer ikke fylkestinget seg unna, selv om innstillingen til vedtak utsetter selve fordelingen av inntektene fremover etter en RDA-modell.

Troms Kraft var lenge ansett som en av juvelene i næringslivet i vår region og har igjen begynt å skinne. Det ble bygget verdier fra dannelsen av Tromsø Elektrisitetsverk, byggingen av Bardufossen kraftverk, andre mindre kraftverk og realiseringen av selve diamanten i selskapet, Skibotn kraftverk. Virksomheten ga etter hvert eierne et utbytte på 120 millioner per år. Utbyttet ble ikke brukt til å bygge nye verdier, men ble rett og slett bare brukt opp på driften av kommunen og fylket i tiårsperioden fra årtusenskiftet til om lag 2010.

Tingrettsgranskningen av Troms Kraft viser at utbyttet var lånte penger, som gikk til drift av Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Arvesølvet ble pantsatt og belånt, eierne klarte ikke å skape nye verdier, bare bruke opp verdiene som generasjonen før hadde bygget opp. Den åpne granskningen viste at det ikke var et økonomisk grunnlag for utbyttet. Det er historiens dom over de to store offentlige eierne i denne perioden.

Hvordan det fylkeskommunale eierskapet i Troms Kraft utøves i fremtiden er ikke lett å forstå. Er det nye fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune, som sammen skal utøve eierskapet? Eller er det nye fylkestingets flertall i Troms og Finnmark, som skal diktere eiers syn om Troms Krafts utvikling? Her er det mange uavklarte spørsmål, som fylkestinget ikke er invitert til å ta stilling til i denne uka.

Hvorfor er ikke bruk av forkjøpsrett som Tromsø kommune har, og som kan blokkere fylkesrådets innstilling til fylkestinget, tatt opp i kommunestyret i Tromsø? De fremste folkevalgte vi har i Tromsø kommune, bør forsvare innbyggernes reelle eierskap til fylkeskommunens eierandel i Troms Kraft.

Kommunens innbyggere står i fare for å tape stort på ordningen som nå foreslås. Dette kan blokkeres fra Tromsøs side ved å signalisere et reelt ønske om å bruke forkjøpsretten. Kommunen kan finansiere et slikt kjøp dersom det er ønskelig fra kommunens ledelse og kommunestyret.

Konklusjonen må være at eierne av Troms Kraft setter seg sammen og kommer fram til en god løsning om hvordan selskapet skal eies og styres fremover. Og i denne sammenheng er det ingen grunn til å frykte at Tromsø skal stå for en utvanning av eierskapet og inntreden av «fremmed» kapital — det har det tross alt vært Troms fylkeskommune som tidligere har vært pådriver for.

* Undertegnede har utøvd Tromsø kommunes eierskap i Troms Kraft (2011-2015), vært medlem av representantskapet/bedriftsforsamlingen (1996-2003), har deltatt på Tromsø Høyre årsmøte, der fordelingen av fylkeskommunens aksjepost ble behandlet og vært delegat for Tromsø Høyre på Troms og Finnmark Høyre sitt årsmøte 2019, der årsmøtet valgte å ikke behandle denne saken.