Kvinnedagen 8. mars:

Kvinnesolidaritet i praksis

VENNSKAP: - I Lenvik Høyre har vi hatt et kvinnenettverk, der nye landskvinner og lokale damer kom sammen for å bli kjent, for å snakke norsk, for å forstå lokalsamfunnet og for å skape kontakt og vennskap, skriver artikkelforfatterne.   Foto: Privat

debatt

Vi skal hverken svartmale eller skjønnmale integreringspolitikken, men løfte frem de gode eksemplene og ta tak i det som ikke fungerer.

Hovedutfordringene på integreringsområdet generelt er for lav sysselsetting, særlig blant flyktninger og kvinner. Dette fører også til fattigdom og utenforskap. Bedre integrering er viktig for velferdssamfunnets bærekraft. Flere må delta og bidra i arbeidslivet, og vi må bevare et samfunn med tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle.

I Lenvik i 2018 utgjorde innvandrere 8,8 prosent av befolkningen (14,1 prosent på landsbasis). På langt nær alle er flyktninger og asylsøkere. Ifølge IMDI er 39 prosent av vår kommunes nye innbyggere universitets- eller høyskoleutdannet. Blant befolkningen forøvrig — uten innvandrerne — har 28,3 prosent høyere utdanning. Her ligger det kompetanse og ressurser som vi må bli langt flinkere til å benytte oss av!

For integreringens del er de små fellesskapene de viktigste. Det å delta på fritidsaktiviteter, foreldretreff, i lag og foreninger skaper samhold og tillit. Dette kan ikke løses av kommune og stat, men krever en innsats fra oss alle. Vi kan alle invitere, inkludere og bidra til små, men viktige møteplasser i hverdagen. Kvinner fra hele verden er opptatt av de samme tingene og har mer fellesnevnere enn ulikheter.

I Lenvik Høyre har vi hatt et kvinnenettverk, der nye landskvinner og lokale damer kom sammen for å bli kjent, for å snakke norsk, for å forstå lokalsamfunnet og for å skape kontakt og vennskap. Hovedmålet var at disse høyt utdannede kvinnene fra ulike land skulle få en jobb de var utdannet til, slik at de får anledning til å bidra i sitt nye hjemland med kompetanse og kunnskap. Det har vi lykkes med! Og nøkkelen er god og praktisk rettet språkopplæring — og nettopp nettverk. Enten vi er etniske nordmenn eller tilflyttere må vi kjenne noen som kjenner noen...

Språkopplæringen må bli bedre, og mer tilpasset den enkeltes behov. Vi ser gjerne at for eksempel innvandrere med ingeniør-utdannelse får sin språkopplæring i et ingeniørmiljø og at lektorer får sin språkopplæring i skolen. Som voksen er det viktig å få et «voksent» språk. Dagligtale på dialekt har ført med seg mange morsomme episoder i kvinnenettverket!

Et karrieresenter — eller et kvalifisert koordineringsledd mellom introduksjonsprogram og lokalsamfunn — kan rettlede i forhold til godkjenning av utdanning fra hjemlandet og relevante arbeids- og språkpraksisplasser og til sist ansettelser i næringslivet.

Målet for integreringsløftet er at innvandrere i større grad skal delta i små og store fellesskap i samfunnet vårt. Det viktigste er at de som er vant til å jobbe og som vil jobbe, faktisk kommer i jobb. Kvinnesolidarietet i praksis!