De eldre i Målselv og verdighetsgarantien:

Flere eldre som skal leve hele livet!

omsorg: - Vi savner en grundig diskusjon om hvordan eldreomsorgen i Målselv skal være i fremtiden, skriver Tove Fedje opg Line Presthaug.   Foto: Kjell Rune Henriksen

Politikerne i Målselv synes å være mer opptatt av helikopter og fremtidens forsvar enn å ivareta de eldre i kommunen

Line Presthaug og Tove Fedje
debatt

Viser til innlegget i Folkebladet den 23. februar, hvor avisa spør om politikerne i Målselv svikter helse- og omsorgstjenesten i kommunen? I avisinnlegget blir Gunn Schønning Jakobsen intervjuet — og hun viser til en del mangelfulle områder ved eldreomsorgen i kommunen. Som pårørende kjenner vi oss igjen i mye av det som blir belyst i artikkelen.

I et tidligere leserinnlegg i Nye Troms, viste Schønning Jakobsen til den lovfestede verdighetsgarantien for eldre i Norge. Denne beskriver hvordan tjenestetilbudet skal innrettes og hva det skal bestå av. I dette leserinnlegget vil vi ta for oss verdighetsgarantien og sammenstille denne opp imot det tilbudet vi opplevde at våre kjære mor fikk i Målselv kommune.

• En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand: Målet er at eldre skal kunne bo hjemme hos seg selv så lenge det lar seg gjøre. For at dette målet skal la seg realisere, forutsetter det at kommunen kan tilby de pårørende avlastning. Dette er ikke tilfelle i Målselv kommune i dag. Som pårørende til en eldre syk mor som bodde hjemme sammen med vår far på 80 år, opplevde vi alt fra å måtte vente på avlastningsplass i flere måneder, til å måtte være klar til å ta imot plass på dagen. Dette er ikke akseptabelt og gir ikke pårørende den forutsigbarhet og avlastning som en slik situasjon forutsetter.

• Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider: Det har vært mye fokus på ernæring hos eldre de siste årene, både på antall måltider, og på når måltider tilbys. Det er viktig at kommunen gjennomgår sine rutiner for ernæring hos de eldre og tilpasser tilbudet slik at det måltidene bedre samsvarer med siste års forskning på området. På MSAH arbeides det for å avskaffe kjøkkenassistenten mot at avdelingspersonalet skal ivareta ansvaret for kosthold og matlaging.

• Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene: Som pårørende opplevde vi at primærbehovene som nødvendig hjelp til personlig hygiene ble godt ivaretatt for vår mor, både når hun var på institusjon og når hun var hjemme. Når det gjelder muligheten for en mest mulig normal døgnrytme og adgang til å komme seg ut, opplever vi at det er en del forbedringer som kan gjøres. Hvordan dette i praksis kan gjøres vet ikke vi, men tjenesten må muligens se på fremtidige turnusordninger som ivaretar verdighetsgarantien på en bedre måte enn tilfelle er i dag.

Hvordan eldre i større grad kan komme seg ut, kan muligens ivaretas gjennom et forpliktende samarbeid med lokale lag og foreninger. Vi vet også at prestetjenesten i Målselv ønsker å bidra i et slikt samarbeid. Det er kommunen som har ansvaret for hele tilbudet til de eldre, og de må derfor være en del av et slikt samarbeid. Det er viktig at slike tiltak ikke blir «happeninger», men utgjør en del av et helhetlig tilbud for de eldre. Den kommunale frivilligsentralen kunne muligens være en koordinator for et slikt samarbeid?

• Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål: Som pårørende til ei syk mor opplevde vi ikke at hun fikk tilbud om slike samtaler. Hvilken instans i Målselv er den rette instansen til å gjennomføre slike samtaler? I forbindelse med vår mors bortgang hadde vi samtaler med den lokale soknepresten. I denne samtalen kom vi inn på hva kirkens oppgaver er og kan være i fremtiden. Slik vi opplevde presten var nettopp dette emnet noe de kunne bidra med. Dette samarbeidet må også tas initiativ til og koordineres av kommunen.

• Lindrende behandling og en verdig død: Vedrørende dette punktet opplevde vi at vår mor fikk en meget god behandling og en verdig død ved Narvik sykehus. Hun var imidlertid ferdigbehandlet ved sykehuset og var utskrivningsklar. Målselv kommune hadde ikke kapasitet til å ta imot henne, og kommunen måtte betale for hennes videre opphold på sykehuset. Både for vår mor og for oss som pårørende hadde det selvfølgelig vært lettere og hatt henne nærmere oss den siste tiden, men slik ble det altså ikke.

• Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering: Dette verdighetspunktet mener vi det er stort potensiale for å forbedre i Målselv kommune. Som pårørende er vi usikker på hva kommunen tilbyr innenfor habilitering og rehabilitering for eldre? Som pårørende til vår mor, var det vi som kontaktet og satt i gang fysioterapi hjemme for henne. I forbindelse med avlastningsopphold ba vi spesielt om at fysioterapi ble ivaretatt i institusjonen, men vi opplevde ikke at dette ble tatt tak i og gjennomført i løpet av oppholdet. Vi vet ikke om dette skyldes dårlig kapasitet eller andre interne utfordringer?

• Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen: Dette punktet opplevde vi i stort sett fungerte godt for vår mor. De medisinske vurderingene ble gjort av hjemmesykepleien og fastlegen, og fungerte i all hovedsak godt.

• Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom: Dette tenker vi er en selvfølge og sikkert også et mål for Målselv kommune. Dette innebærer at utbygging av trinn to på Andslimoen må starte så snart som mulig. Det er allerede for få sykehjemsplasser i kommunen. I tillegg til å sørge for flere sykehjemsplasser, må det også bygges flere omsorgsboliger hvor eldre som ikke kan bo hjemme, men som ikke trenger en sykehjemsplass kan bo. I fremtiden vil det være behov for både flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger.

Til slutt vil vi si at det har vært godt å være i nærheten og kunne bidra på vår måte i samarbeidet omkring vår mor. Vi tenker på eldre som ikke har nære pårørende hos seg, og lurer på hvilke systemer og rutiner som ivaretar disse eldre innbyggerne og sikrer dem en eldreomsorg som er i samsvar med verdighetsgarantien?

Vi savner en grundig diskusjon om hvordan eldreomsorgen i Målselv skal være i fremtiden. Hvordan tenker politikerne i Målselv å løse utfordringene med dårlig kommuneøkonomi og et økende antall eldre sett i lys av verdighetsgarantien? Som innbygger i Målselv har vi deltatt på politiske møter og etterlyst prioriteringer på partiprogrammer som omhandler eldreomsorg i fremtiden. Vi skuffet over at politikerne i Målselv synes å være mer opptatt av helikopter og fremtidens forsvar enn å ivareta de eldre i kommunen.

Dette leserinnlegget er sendt direkte til politikerne i Målselv — og vi forventer og håper at vi får et svar på det vi her tar opp. Hvordan skal Målselv kommune sikre en eldreomsorg i fremtiden som ivaretar flere eldre skal leve hele livet?