Svindyr strøm i Norge

SPEKULANTER: - De siste oppslagene i media understreker ytterligere at folkets eiendom i høyeste grad er en skattet ressurs på børsspekulantenes bord. At de enorme tapene må dekkes av lokale kraftselskap som er dratt med i dragsuget vil nok vi vanlige stømkunder få merke, skriver Magnor Olsen.  Foto: Emil Løksås, Statnett

Den norske befolkninga føler seg lurt gjenom EØS-systemet

debatt

Oppslaget i media bekrefter det mange har ment lenge. Det norske folk, de rettsmessige eiere av fossekraften, arvesølvet vårt, blir holdt for narr uten å kunne gjøre noe med det. Jeg skulle ønske at yngre krefter hadde mot og engasjement til å gå foran i et folkeopprør. Noen må snart våkne i dette landet før det er for sent.

Saken gjelder strømprisene. Vi har blitt tutet ørene fulle av at det er bra for strømkundene i Norge at vår overskuddskraft kan selges ut av landet, da kan vi få billig kraft tilbake i tider der vi har dårlig produksjon. Oppslaget i NA 24 forteller noe helt annet!

Danmark, Tyskland og delvis Nederland har grunnet mye vind i det siste gått med overproduksjon. Denne overproduksjonen har gått til meget lave priser i Danmark, Sverige Finland og de baltiske landene. Ja, kundene har sogar fått betalt for å bruke mest mulig strøm. Hadde det ikke vært naturlig at også abonnentene i Norge fikk nyte godt av dette? Norge importerer denne strømmen gratis fra Dannmark. Nei, vannkraftprodusentene i Norge velger ganske enkelt å strupe produksjonen av strøm når den er billig i utlandet. Dette gjøres av byråkrater og spekulanter, høyt betalt av folkets ressurser. De bryr seg ikke en døyt om at lavere strømregninger i januarmånden kunne ha avhjelpet mange familiers problemer med å få endene til å møtes.

De folkevalgte som i strømmens pionertid fikk folkets mandat til å holde en god berdeskap for å sikre husholdning og industri i Norge med billig strøm er i klørne til kapitalister og børsspekulanter. Den kratfkrevende industrien begynner å murre, forutsetningen for å utnytte fordelen med nok og rimelig vannkraft blir mindre og mindre. Dette reduserer konkuransefordelen ovenfor konkurenter i andre land, samtidig som norske arbeidsplasser kommer under press. Selvsagt skal Norge kunne selge strøm ut av landet, det er jo en av våre inntektskilder, men det må skje under norsk politisk kontroll, ikke overlatt til byråkrater og spekulanter.

De siste oppslagene i media understreker ytterligere at folkets eiendom i høyeste grad er en skattet ressurs på børsspekulantenes bord. At de enorme tapene må dekkes av lokale kraftselskap som er dratt med i dragsuget vil nok vi vanlige stømkunder få merke.

I eleksitrisitetens barndom var det ingen som hadde den villeste fantasi om at vannkraften i Norge skulle bli så etterspurt som den er. Grunneiere jobbet på dugnad for å få frem strøm til husholdninga uten å vite hva som kom i fremtida. De skulle bare ha visst. Politikere på forskjellige nivå var folkets talsmenn. Dette var før sosialøkonomene tok makta. Nå består dessverre nasjonalforsamlinga i hovedsak bare av personer som kun tenker hvordan man best mulig skal tilpasse seg EU uten å være medlem. Den norske befolkninga føler seg lurt gjenom EØS-systemet. Vel nok gir det oss adgang til EUs marked som det så fint heter, men det gir også EU-borgere rett til å kjøpe norske ressurser som egentlig var vår fordel med å bo her nord, og som ga oss muligheten til å klamre oss til landstripa som har Nordpolen som nærmeste nabo.

Utbyggingen av de mange vassdrag og magasinering av energi var tenkt å møte innenlands kraftbehov ved tørre og nedførsfattige perioder. Slik fungerer det desverre ikke lenger. Energien er blitt en del av børsspekulantenes hverdag og vårt felleseie som skulle gi oss en liten fordel ved å bo i Norge, fyller kontoene til rike og mektige eiere. Nok en gang er vi blitt vitne til et gedigent bedrageri. Det som skjer innenfor et komplisert økonomisk nettverk av mange aktører er sannsynlig mye verre enn det som foregikk for noen år siden da enkelte kommuner begynte å spekulere på børsen. Dimensjonen er i en helt annen klasse, og regninga må vi forbrukere ta flere ganger. Dyrere levekostnader for husstandene og færre arbeidsplasser i den kraftkrevende industrien.

Konsesjonslovene på vannkraft ble laget for å holde vannkraften på norske hender. Vannkraften er ekstremt verdifull, den er evigvarende og den er billig å produsere og ikke forurensende. Før hadde kraftverkene plikt til å levere strøm til Norges innbyggere til rimelig og regulert pris. Den nye energiloven av 1991 kommersialiserte norsk vannkraft, og førte til at vi i dag selger vannkraften vår ut av landet og til priser bestemt utenfor Norden. Strømmen har blitt en salgsvare, ikke et nødvendig gode for innbyggere i verdens nordligste land.

Vannressursloven, Energiloven og Aquakulturloven er eksempel på lover som er tilpasset EØS og gir EU stor kontroll over norske ressurser. Dette er lover som er snikinført etter at Norge i to folkeavstemninger har sagt nei til EU medlemskap. Ingen av våre politikere må undre seg over uroen som sprer seg i folket i dag. EU sitt pampevelde med skyhøye gasjer og økonomiske fordeler som vi vanlige bare kan drømme om, gjør at kritikken stadig øker. Situasjonen blir heller ikke bedre når EU-systemet ikke klarer å handtere de udemokratiske EU-landene. Ungarn og delvis Polen er eksempler på at situasjonen er kommet ut av kontroll.