Førerløse biler

FØRERLØS: På Gardermoen lufthavn har man forsøksvis tatt i bruk førerløse brøytebiler for å rydde rullebanene ved snøfall.   Foto: Avinor

debatt

Det har for en god tid tilbake vært omtalt at det forskes på førerløse passasjerfly. Nå har bruk av førerløse busser og trailere begynt å komme. Faktisk så har det vært mer skepsis til førerløse busser og trailere enn fly. Kan det komme av at når det gjelder fly, er folk vant til større tekniske nyvinninger enn landgående befordringsmidler?

Hvorfor skal det være vanskeligere å ha førerløse busser og trailere enn ferdsel i rommet? Det har for mange år siden vært skutt opp romferger som har landet på planeter, og plukket stein og jordprøver, for så å returnere til jorden med trygg landing så å si på millimeteren.

På personbilfronten fikk vi først blokkeringsfrie bremser (ABS), da teknikken er mye raskere i reaksjon enn vi mennesker. Nå er stopplengden på biler forkortet med mange meter og det medfører færre kollisjoner og påkjørsel av mennesker og dyr. Neste skritt var Automatisk Stabiliserings Program som hjelper til med å rette opp kjøretøyet når skrens oppstår.

Videre har vi system som varsler hvis kjøretøyet kommer over i feil kjørebane, og som hindrer at kjøretøyet kommer for nær forankjørende. Fjernlysene dimmes ned ved møtende trafikk, og ved for lavt dekktrykk varsles det og hvilket hjul det gjelder. Hvis det i tillegg til disse systemene monteres friksjonsmåler som til en hver tid vet bremseforholdet, samt temperatur og fuktighet, er vi kommet langt. Kart over kjøreruten, og GPS som følger kartet.

For en tid tilbake ble det sendt opp en romrakett med dimensjoner og vekt langt over hva som tidligere har vært brukt. Denne raketten har tre hovedmotorer (raketter) og disse som er de dyreste komponentene, frigjøres når brennstoffet er brukt opp, og de returneres til jorden for å bli brukt på neste utskyting. Dette programmeres og alt skjer uten inngrep av mennesker. Perfekte navigasjonssystemer sørger for at tilbakevendende raketter lander på en plattform mindre enn en fotballbane. Hvorfor skulle det ikke gå an å montere og programmere utstyr i biler som gjør at kjøringen blir mye sikrere enn dagens biler.

Da fly fikk bremser som automatisk satte i gang bremsing når hjulene berørte bakken og i tillegg var blokkeringsfrie, ble stopplengden ved landing kraftig redusert. Da det i tillegg kom autospoilers som fjernet løftet på vingene samtidig som bremsingen startet, medførte det at hjulene fikk full tyngde, og stopplengden ble betraktelig mindre.

Så i grunnen er det ikke begrensninger på hva en kan bygge inn i bilene for å forbedre sikkerheten. Det som gjør at denne teknologiutviklingen går sakte er dagens pris på utstyret, og det som skal til av utstyr utenom det som er i bilene.

Svenskene er kommet langt i utviklingen av førerløse biler, nedenfor har jeg satt inn utklipp fra en test-tur som Volvo gjorde med noen motorjournalister:

« Vel ute i trafikken må testføreren kjøre bilen selv til vi kommer til den strekningen som er godkjent for bruk av det som i praksis fungerer som en autopilot, en del av en 50-kilometers rundtur i Göteborg. Målet er at bilene som skal ut til kunder i 2017 skal kunne kjøre hele strekningen på autopilot. Testbilene klarer allerede store deler av den, noe vi fant ut under kjøreturen.

Etter noen minutter annonserte nemlig vår testfører at han skulle sjalte inn autopiloten, noe som ble gjort med et tastetrykk. Deretter slapp han ratt og pedaler og lot også andre betjeningselementer være i ro, mens bilen overtok kontrollen selv.

Per i dag kan ikke bilen kjøre selv i alle situasjoner. Den oppdager og unngår bevegelige gjenstander, mennesker og dyr, men den takler for eksempel ikke rundkjøringer, trafikklys og veikryss.

Derimot kan den gå på autopilot på lange strekninger med typisk pendlertrafikk, som er den typen vei som er blitt valgt ut som teststrekning. Bilen sier også selv fra når det er på tide å skru av autopiloten, og reagerer ikke føreren, stopper den av seg selv - selvsagt på et trygt sted.»

På Gardermoen gjøres det forsøk med snørydding av rulle- og taxibanene med førerløse brøytebiler. Disse har vist meget gode resultater og har vakt oppmerksomhet utafor Norge.