Hvordan bruker vi ressursene vi har?

BEHOV: - Budsjettene inne helse, pleie og omsorg har ikke økt i takt med dette. Det er også nødvendig med flere sykepleiere og spesialsykepleiere for å kunne gi dagens pasientmasse et godt nok tilbud, skriver Torhild Isaksen.   Foto: Christer Remen

Oppfordring til våre politikere: Sett dere inn i området helse, pleie og omsorg

Torhild Isaksen
debatt

Det er et kjent og dokumentert at vi har og utdanner for få sykepleiere i Norge. Samtidig er det like kjent og dokumentert at flere sykepleiere slutter i jobbene sine før det er gått ti år etter endt utdannelse.

Mye er sagt og ment om temaet, men tillater meg å gjøre noen refleksjoner om sykepleiernes hverdag i Lenvik kommune, for øvrig kjente element fra mange andre kommuner også. Kommunens dårlige økonomi har vært en årlig diskusjon og realitetene. Det har vært innsparinger og reduksjon på ytelser kommunen gir. Har et inntrykk av at helse har fremstått i media som et område som i størst mulig grad har vært skjermet for de store reduksjonene. Det kan hende i bokstavelig talt redusert i stor betydning i busjettene, men ikke i virkeligheten. Overskridelser i eget busjett har også vært nevnt.

Gjennom de siste årene med mange nye reformer innen helse er kommunene blitt pålagt i større grad å gi flere tjenester lokalt, tjenester som spesialisthelsetjenestene ga før. Hjemmetjenester er betydelig utvidet de siste årene. På sykehjemmene i dag er det ikke mange som flytter inn med strikketøy og kryssordbok, det er mange svært syke og pleietrengende pasienter som fyller disse plassene. Sykehusene gir bot til de kommunene som ikke tar imot sine utskrivningsklare pasienter, pasienter som kommer fra ulike spesialavdelinger. I Lenvik tar vi mot alle til rett tid, og vår kommune har ikke denne utgiften som de fleste av Norges kommune har i større eller mindre grad.

Utviklingen av helsetilbudet i vår kommune har utviklet seg raskt de siste årene, sykepleierne har vært nødt til å henge med faglig på denne utviklingen. Dette har vi så langt klart, og det takket være engasjerte og stå-på-villige sykepleiere som elsker faget sitt. Det har også vært nødvendig med flere og dyre tekniske hjelpemidler, større og bedre utstyr til prøvetaking osv. Budsjettene inne helse, pleie og omsorg har ikke økt i takt med dette. Det er også nødvendig med flere sykepleiere og spesialsykepleiere for å kunne gi dagens pasientmasse et godt nok tilbud.

Tilbake til besparelser av økonomi i vår kommune: Det undrer meg at ikke dagens politikere skjønner at reduksjon på vaktmestertjenester, reduksjon på renholdsbudsjett, storkjøkken med levering av mat to ganger i uka til institusjonene osv., har sammenheng med det arbeidet pleierne skal gjøre for å overholde hygieniske prinsipp ifølge forskrifter og lovverk. I dagens arbeidshverdag for pleierne er dagene fylt av ikke direkte pasientrettet arbeid. Skal gi noe eksempler her:

Det vaskes ikke opp over vegger, vinduer eller gardiner på institusjonene i dag — ikke av renholdere, men av pleiere. Med svært syke pasienter må dette gjøres ofte for å unngå å forverre sykdomsbildet og for å unngå smittespredning. God gammel rundvask har vært kuttet ut for flere år siden. Det vaskes ikke i helger og høytider, det gjøres av pleierne når det er nødvendig.

Det er ikke eget storkjøkken på institusjonene, det er et sentralkjøkken som leverer all mat to ganger i uka. Maten må bestilles av pleierne og oppbevares i store kjøleskap og fryseskap. Kjøkkenene på mange institusjoner er små og beregnet ut fra at maten var ferdiglaget når denne kom til avdelingen. Med å oppbevare så mye mat kreves nøye rutiner for renhold av kjøleskap og kjøkken for øvrig. Dette gjøres av pleierne. Oppvask og annet naturlig kjøkkenarbeid er også noe pleierne gjør daglig.

Det var tidligere en vaktmester tilgjengelig som kunne ta akutte oppdrag i avdelingen. Disse er ikke der i dag klar for å gjøre dette, vi må sende en mail til teknisk drift om problemet, og de vurdere alle henvendelser i tur og orden og gjør sine prioriteringer. Eksempelvis kan det dreie som om tette toalett som medfører at pasienter må gå lang til neste toalett. Pleierne gjør slike oppdrag også, i alle fall prøver. Feil på elektriske apparater oppstår også til tider og skaper merarbeid for pleiere som må finne andre midlertidige og tungvinte løsner, ofte over flere dager.

Institusjonene har ansvar for å heise flagget på offentlige flaggdager, det gjøres av pleierne og ofte da på høytidsdager når bemanningen totalt er lavest.

Alle disse tilleggsoppgavene som er kommer til oss de siste årene, må flere ganger pr vakt vurderes opp mot direkte pasientrettet arbeid, og blir derfor ofte utsatt. Noen oppgaver gjøres innimellom pasientarbeid, som eksempelvis hjelpe pleietrengende på toalettet akkurat når kjøkkenarbeidet er begynt...

Her har jeg bare nevnt noen eksempler på hvordan dårlig økonomi og innsparing påvirker sykepleiernes arbeidshverdag. Jeg undres på om de politikerne som mener de sparer helse for de store nedskjæringene klarer å se sammenhengen her. Overforbruk av budsjett er ikke en sannhet, budsjettene står ikke i forhold til de utfordringene dagens pasientmasse og brukere av helsetjenester for øvrig nødvendig trenger.

Betydningen av forebyggende helsearbeid er også misforstått, dette i et samfunn med psykisk helse som et økende problem blant alle i befolkningen, og spesielt blant barn og ungdom. Vi så det senest når dagsenteret ble foreslått nedlagt. Det samme gjelder reduksjon i helsesøstertjenesten i skolene. Det kan bli betydelig kostnader i fortsettelsen om vi ikke satser på forebygging.

Det er en menneskerett å få bo hjemme så lenge som mulig. Bra er det, for ellers har vi ikke hatt plass til alle de som trenger mye og avansert hjemmesykepleie. Hjemmesykepleierne har en arbeidshverdag som tilsier mange og avanserte oppgaver i heimene, og de gjør en fantastisk jobb for sine pasienter. Problemet deres er at de er for få og har for liten tid. I dag tar mange sin lunsj mens de kjører for å spare tid, kjøre fortere kan de ikke gjøre.

Grunnbemanningen på personalet på de ulike enhetene er noen plasser like stor som for 20 år siden, den er ikke økt noen plasser den senere tid. Arbeidsoppgavene har nok fordoblet seg totalt når man i år 2018 må bruke pleiere til alle oppgaver som tilsies å skaffe mat, oppbevare mat, servere mat, renholdsrutiner osv. i tillegg til flere alvorlige syke pasienter og mer aktiv behandling lokalt.

Da tilbake til spørsmålet jeg stiller: Mangel på sykepleiere og hvordan bruker vi disse ressursene? Velger å la teksten over svare for seg, og har en oppfordring til våre politikere: Sett dere inn i området helse, pleie og omsorg før dere fatter beslutninger som dere hardnakket påberoper dere å ta som om dere eier sannheten for å kunne ta disse. Jeg/vi er svært tilgjengelig for en god diskusjon i forkant, men har ikke så langt blitt kontaktet. Husk det er «produksjonsarbeiderne som kjenner hvor skoen trykker, og som mest sannsynligvis ser løsningene og kjenner sannheten i egen bedrift».

Til slutt en utfordring til politikeren: Kan dere overta flaggheisingene på institusjonene slik at disse blir gjort i rett tid, og ikke etter om pleierne kan vurdere flaggheising til rett tid opp mot nødvendige pleieoppgaver?