Verdensdagen for psykisk helse i dag 10. oktober:

Raushet i hastighetens tid

BEHOV: - Vi på familievernkontoret har et særlig fokus på barna. Når kjærligheten i parforholdet til foreldre tar slutt, blir det viktig å ta seg tid til å reflektere over hvordan barna opplever den nye familiesituasjonen. Vårt dypeste behov som mennesker er å bli sett av andre, men også ogoppleve å bli forstått, skriver de ansatte på Finnsnes Familievernkontor.   Foto: NTB Scanpix

Den eneste vi kan forandre og forbedre er oss selv

debatt

Helse kan forstås som et forhold knyttet til aspekt ved menneskets opplevelse og erfaringer, der det er den subjektive opplevelsen av egen tilstand som vektlegges — så vel psykisk som fysisk (1).

Dette knyttes til livskvalitet, og helse vurderes i forhold til graden av funksjon, handling og yteevne — eller overskudd. Vi kan forestille oss helse langs en linje som spenner fra meget god helse til svært dårlig helse (2). Ved en slik fremstilling av helse, ser vi at alle har en psykisk helse, som i løpet av livet kan bevege seg langs spekteret fra god til dårlig helse. Alle mennesker befinner seg ett eller annet sted på denne linja gjennom livet.

Bortfall av helse gir oss et helseperspektiv som muliggjør en aksept for at små og store plager kan påvirke selve livsutfoldelsen til mennesker (1). WHO definerer psykisk helse som «en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet» (3).

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er raushet. Vi i Familievernet vil se nærmere på hvordan opplevd raushet fra andre viktige personer, eller fravær av raushet, kan påvirke den psykiske helsa vår, når vi står i livskriser. Raushet kan være en valgt innstilling til livet, til hvordan vi vil fremtre overfor hverandre ut fra om vi selv har erfart raushet og blitt møtt med raushet. Sentralt i raushetsuniverset handler det om å ville andre vel, selv om vi er ulike, selv om vi tenker ulikt. Det handler om sjenerøst å akseptere at vi er ulike. Det handler også om altruisme, nestekjærlighet, uselviskhet. Når vi står i konflikter og livskriser, kan det kjennes uoverkommelig å vise raushet overfor den eller de andre vi deler konflikten med, eller som vi mener er selve årsaken til krisen.

Alle kan nok kjenne igjen forskjeller som i starten av parforholdet var sjarmerende og tiltrekkende, men som etter hvert ender opp med å bli irritasjonsmomenter. Dette er velkjent for familievernkontoret.

«Raushet» er et ord som rommer mye. Varige ulikheter bunner ofte i forskjellige personligheter med forskjellig bakgrunn og forståelser, som kan føre til uenigheter og konflikt. Det er raust å godta at den andre er forskjellig fra en selv, og slik kan raushet være en kilde til berikelse og nye opplevelser.

Krangel og konflikt er ikke uvanlig, det er heller ikke uvanlig å gjøre feil. Ofte krever det mot og raushet for å si unnskyld på en måte, som gir den andre opplevelsen av at du mener det. Rausheten kan settes på prøve når hverdagen blir full av gjøremål, og vi blir uenig om prioriteringer, både hva gjelder økonomi, hva tida brukes på, og hvem som gjør hva. Vi er rause når vi aksepterer at den andre har andre behov enn oss selv.

Den eneste vi kan forandre og forbedre er oss selv. Det å være raus er slett ikke lett, det å kunne gi — når man helst vil ta. I raushetsbegrepet ligger det at vi ikke krever eller forventer raushet tilbake — det handler om å være raus med et godt hjerte. Om vi klarer å være rause med den andre, kan det bidra til at vi blir møtt med raushet tilbake. Raushet kan forstås som en muskel som må trenes opp. Det er en innstilling til livet å være raus, noen har det internalisert, for andre må det øves på. Dette kan være særlig viktig for å kunne oppleve et lykkelig parforhold — med eller uten barn.

Det kan være fornuftig og starte med å være raus med seg selv, uten at det preger andre negativt. Og begynne der vi faktisk er, og ikke der vi burde være, kan gi best effekt på sikt. Dårlige erfaringer med å være raus, kan påvirke vår raushet. Dumsnill, sårede følelser, bitterhet, sjalusi og dårlig samvittighet bygger en skrøpelig grunnmur for å kunne utøve raushet. Viljen til endring er også raushet. Erfaringen vår er at det ikke er noe som reparerer og vedlikeholder foreldresamarbeid mellom mammaer og pappaer like effektivt som nettopp raushet. Når mammaer og pappaer finner seg nye partnere kan rausheten utfordres, som kanskje ikke var forventet. Noen mammaer og pappaer kan bli forstyrret av egne følelser, og det kan da bli utfordrende og være rause med hverandre.

Vi på familievernkontoret har et særlig fokus på barna. Når kjærligheten i parforholdet til foreldre tar slutt, blir det viktig å ta seg tid til å reflektere over hvordan barna opplever den nye familiesituasjonen. Vårt dypeste behov som mennesker er å bli sett av andre, men også og oppleve å bli forstått. Når vi kjenner oss viktig for dem vi er glade i, blir vi roligere og gladere. Barn blir roligere og gladere når de opplever at foreldrene er rause med hverandre. Raushet i brudd kan da bli å forstå at begge foreldre er verdifulle for barna, og at vi kan oppleve ulike situasjoner forskjellig.

Det kan være krevende å være hyggelig mot hverandre etter bruddet. Dette kan være avgjørende for hvordan barna opplever bruddet; om de blir stående midt i en konflikt eller ikke. Konflikt mellom foreldre er noe av det vanskeligste for barn, og kan ha betydning for deres psykiske helse på både kort og lang sikt. Gjennom en raus innstilling til den eller de andre, kan vi unngå at kriser blir til konflikter, eller at konflikter eskalerer.

Foreldre som får til å være rause med hverandre, blir samtidig gode modeller for barna sine. Om alt annet er vanskelig kan de for barnas skyld klare å hilse på hverandre i hente- og bringe situasjoner. Si «hei» og «ha det». Ved å ikke si noe, eller være nedlatende i kommunikasjonen, kan av barna oppleves som svært vanskelig.

Det er viktig å akseptere at vi er forskjellige. Barna trenger å oppleve at foreldrene er foreldre sammen, selv om kjærligheten har tatt slutt, og de ikke lengre bor sammen. Raushet er å forstå hvordan de andre opplever situasjonen, og gjøre det best mulig for flest mulig. Barn som opplever foreldre som er rause og støtter hverandre i foreldrerollen utvikler selv et godt grunnlag for å bli rause — og ikke minst et godt grunnlag for en god psykisk helse. Vær raus med ros!

Raushet i hastighetens tid

Hvordan ta seg tid. Tid til å «stoppe opp» i møte med det andre mennesket... å se; den andre forelderen, barnet, naboen, eleven... seg selv!

Hva vil det nå si å være raus? Vi kan alle komme til å trenge at noen gir oss det lille ekstra, et smil, et bekreftende nikk... vi vet aldri hvem som sitter på andre siden av bordet... Å være snill mot seg selv,

I vår jobb ligger en stor porsjon i det å gi folk muligheten til å... se utfordringer de står i, i et litt annet perspektiv, å evne å være mere raus, både i møte med seg selv og i møte med andre.

Referanser:

1. Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid. Forståelse, kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen

2. Bøe, T. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatrisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget.

3. (WHO) sitat hviteorn.no/fakta-om-psykisk-helse/(lesedato 21.04.2015)