KrF gir regjeringa flertall for tvangsreformen

Høyre og Frp gnir seg i hendene!

SANKSJONER: - I stedet tillater kommunalminister Monica Mæland, med støtte av blant annet Venstres stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag, Andre Skjelstad, å true Finnmarks befolkning med økonomiske sanksjoner, skriver Tor Nymo. Her fra da KrF og regjeringspartiene ble enige om oppgavene i regionreformen på Stortinget. Fra venstre Andrè N. Skjelstad (Venstre), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Norunn Tveiten Benestad (Høyre), Kari Kjønaas Kjos (Frp) og kommunalminister Monica Mæland.  Foto: Gorm Kallestad, NTB/Scanpix

Respekten for folkets meninger er fortsatt totalt fraværende

Tor Nymo

ARTIKKELFORFATTER: Tor Nymo.  Foto: Tom R. Johansen

debatt

Det ser ut som det uverdige spillet rundt tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark nærmer seg slutten. Hvis tvangsreformen blir vedtatt i Stortinget og regjeringen, Høyre, Frp og Venstre, får støtte av Krf, så vil det oppfattes som et maktovergrep. Det vil forsterke et inntrykk av frustrasjon og avmakt mange føler i møte med maktapparatet.

Regionreformen er tredd nedover hodet på Stortinget og fylkene på en måte som ikke er i tråd med norsk lov. Det er slått fast av professor Eivind Smith — en av våre aller fremste kapasiteter på offentlig forvalting.

Jeg tror ikke jeg har registrert noen, utenom tvangskammeratene, som ikke har vært sterkt kritisk til prosessen rundt gjennomføringen av tvangsreformen. Først struktur, så tvang og så, av alle ting, helt tilslutt, hva slags oppgaver den nye regionen skal få/ha. Ikke merkelig at denne prioriteringen ble oppfattet rimelig hinsides all fornuft, og nærmest slaktet. Jeg drister meg til å tro at hadde kommunalministeren og regjeringen gjort et langt grundigere og bedre forarbeid i prosessen med tvangsreformen så ville vi unngått kaoset rundt reformen. All uroen, motstanden og konfliktene ville da vært kraftig dempet og mulighetene til å finne gode og fornuftige løsninger ville så avgjort vært større.

«Oppgavene» er jo selve påskuddet for regionreformen. Bare fylkene ble færre og større skulle, de få nye og større oppgaver og funksjoner, ble det sagt. Det skulle være snakk om svære ting, oppgaver som til nå har vært handtert av staten. Med andre ord: Ansvar og makt skulle distribueres til de nye regionene. Det var denne gulroten som overbeviste KrF til å si ja til tvangsgifte, og dermed sikret flertall for regionreformen. Partiet aksepterte å fravike frivillighetsprinsippet. Det må smerte et parti som setter både ekteskap og distriktshensyn høyt.

Oppgavene skulle altså presenteres 15. oktober, men som et forsøk på å demme opp for oppfatningen av kaos rundt prosessen, offentligjorde regjeringspartiene og KrF, som en hastesak avtalen om hvilke oppgaver/ansvar som skulle tildeles fylkene. Jeg tillater meg å liste opp de oppgavene som er foreslått. Sammenslåingen av Finnmark og Troms sukres med at det nye gigantfylket skal få betydelig større ansvar og mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av norsk nordområdepolitikk:

Integrering: Fylkene skal få større ansvar for integreringen, men integreringsdirektoratet beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering. Kompetanse Norge oppretholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå. Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene. Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens veivesen til fylkene. Det er faktisk allerede vedtatt av Stortinget. Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør. Det skal flyttes oppgaver fra SIVA og innovasjon til de nye fylkene.

I tillegg er lista opp: Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, innkjøp av innenlandske flyruter, utvikling av fiskehavner, tilrettelegging av bredbåndsutbygging, drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar, ansvar for kystskogbruk og satsing på «Økologiske foregangsfylker», naturvernoppgaver som vern av matjord og nasjonale kulturminner.

Så har regjeringen, som vanlig, listet opp en del oppgaver som skal utredes, det vil si skyves frem i tid. Skal utredes: Kulturinstitusjoner, det er ikke tatt endelig stilling til hvilke institusjoner, statlige, som skal over føres til fylkene. En eventuell flytting av Bufetat-og ansvaret for barneverntjenester skal utredes og tas stilling til senere. Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering for dette.

Så er spørsmålet? Er disse oppgavene så spesielle og fullstendig avhengig av at regjeringen må tvangssammenslå og fullstendig overkjøre folkemeningen i Finnmark og Troms? Flertallet i Hagen-utvalget (regjeringsoppnevnt ekspertutvalg, ledet av professor Terje P. Hagen) hevder at Finnmark kan ta i mot de fleste statlige oppgavene som foreslås uten å måtte slå seg sammen med Troms.

«Finnmark fylkeskommune skulle ha gode forutsetninger for å ta disse oppgavene» sier Tore Eriksen, fylkesrådmann i Sogn og Fjordane. Eriksen ledet tidligere et utvalg av fylkesmenn som vurderte hvilke oppgaver dagens fylker kunne ta over fra staten. Utvalget konkluderte med at oppgaver som næringsutvikling, innovasjonspolitikk, kompetanseutvikling og folkehelse kunne gjøres av fylkeskommunene.


At disse faglig sterke rådene ikke blir tatt hensyn til er det nok flere enn meg som finner ubegripelig. I stedet tillater kommunalminister Monica Mæland, med støtte av blant annet Venstres stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag, Andre Skjelstad, å true Finnmarks befolkning med økonomiske sanksjoner.

Ett av de tyngste innvendingene mot tvangsreformen er det totale fraværet av signaler fra fusjonskameratene om hvordan oppgavene skal finansieres. Er det noen som tror at regjeringen Solberg blir noe rausere med økonomiske midler etter at hun har fått trumfet igjennom en tvangssammenslåing av Finnmark og Troms? Er det grunn til å tro at denne regjeringen som blant annet har stemt i mot å gi fylkesveiene et skikkelig økonomisk løft for å ta igjen noe av etterslepet på flere milliarder kroner, plutselig vil gi en ny region i Nord-Norge penger nok til å drifte denne oppgaven på en tilfredstillende måte?

En regjering som i følge Politiets fellesorganisasjon på langt nær gir politiet tilstrekkelig ressurser til å gi nødvendig trygghet og sikkerhet ute i distriks-Norge etter at lensmannskontorene er nedlagt. Videre at regjeringen vegrer seg desperat mot å oppfylle lovnaden til NATO om å øke brytte nasjonalprodukt til to prosent til Forsvaret.

Ikke uventet er regjeringen krysstallklar på at penger skal det ikke stå på. Den sier at fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å handtere sammenslåingsprosessen. Det samme opplevde vi under prosessen om kommunereformen der regjeringen brukte flere hundre millioner kroner til å lokke og skremme kommunene til å si ja til sammenslåing.

Jeg har bevisst ikke nevnt oppslutningen fra innbyggerne i Finnmark når det handler om resultatet av folkeavstemmingen, men jeg har merket meg alle forsøk om bagatellisering, ja nærmest latterliggjøring, fra de som har heia på tvangsammenslutningen.

Da vil jeg tillate meg å referere fra et internt brev fra partiledelsen i i Høyre. I begynnelsen av prosessen rundt kommunereformen var det delte meninger om resultatet av folkeavstemminger. I de fleste kommuner var oppslutningen stor mot tvangsammenslåing, noe Høyre og regjeringa likte dårlig og gikk til frontalangrep. I det interne brevet står det blant annet: «Lokale folkeavstemminger må unngås fordi slike diskusjoner ofte «utarter» til synsing, usakeligheter og splittelse i lokalsamfunnrt og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert».

Prosessen rundt gjennomføringen av regionreformen/tvangsreformen viser at respekten for folkets meninger fortsatt er totalt fraværende.