Nordområdene som energiregion:

Hva skal vi bruke energiressursene til?

RESSURSER: - Argumentasjonen er gjerne at vi gjennom hundredevis av år har bygd opp store deler i resten av landet gjennom våre naturressurser, og at det er nå på høy tid at mer av verdiskapingen kommer i nord og blir igjen her, skriver Bjørn Olsen.   Foto: Øyvind Hagen

Energiressursene i nordområdene handler om å møte det globale behovet for energi, men det handler også om langt mer.

Bjørn Olsen
debatt

Den store oljemessa i Stavanger (ONS) er avsluttet, der stemmene fra motstanderne mot konsekvensutredninger druknet i ny nordnorsk olje- og gassoptimisme.

Samtidig hører vi fra andre kanter bekymring knyttet til hva vi skal bruke den nordnorske vannkraften til; tradisjonell kraftkrevende produksjon eller fremstilling av kryptovaluta. Andre er opptatt av å finne den rette energimiksen mellom fossil og fornybar energi, mens andre igjen har fokus på energiomstilling i industrien. Dette reiser spørsmålet: Hva skal vi benytte energiressursene i nord til?

Frem mot 2050 blir vi mer enn ti milliarder mennesker på kloden. Disse menneskene vil trenge nærmere 100 prosent mer energi enn i dag. Energiressursene i nordområdene handler om å møte det globale behovet for energi, men det handler også om langt mer.

I en tale i Tromsø 10. november 2010 hevdet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at: «Nordområdene er Europas nye energiregion». I dette lå det nok implisitt en tanke om at vi skal forsyne Europa med energi, der energi er en råvare som i all hovedsak skal eksporteres. Han tenkte nok også mest på olje og gass, og mulighetene i Barentshavet.

Men mye har skjedd på åtte år. Blant annet har vi nå en ny nordområdestrategi, der statsminister Erna Solberg i forordet blant annet sier følgende om energi, knyttet til visjonen om et fredelig, skapende og bærekraftig nord: «Nordområdene gir store utviklingsmuligheter med betydning for hele landet. Nær halvparten av de forventede uoppdagede norske petroleumsressursene ligger i Barentshavet», men der hun også legger til: «Potensialet for fornybar energi er også stort».

Jeg vil gjerne ta til orde for at vi børster støv av Støres uttalelse samt at vi også videreutvikler statsminister Solbergs tilnærming til energiressursene i nord, med en enda mer helhetlig tilnærming til nordområdene som energiregion. Dette krever en utvidet forståelse av Nordområdene som energiregion, der vi må vie enda mer oppmerksomhet til de fornybare ressursene vi finner i vind, sol, vann og bio-ressurser, men også hvor energien benyttes og til hva.


Det som har fått økt oppmerksomhet i nord de siste årene, og som er et spesielt aktuelt når vi diskuterer hvem som skal få styre energiressursene her, er: What’s in it for us? Argumentasjonen er gjerne at vi gjennom hundredevis av år har bygd opp store deler i resten av landet gjennom våre naturressurser, og at det er nå på høy tid at mer av verdiskapingen kommer i nord og blir igjen her.

I tillegg til eksport av energi, må vi derfor i enda større grad selv videreforedle energien og bruke kortreist energi til ulik type produksjon i landsdelen. For å få dette til må vi lykkes med å klatre høyere opp i verdikjeden, men også skape nye verdikjeder. Vi ser i dag tendenser i riktig retning, eksempelvis gjennom produksjon av varer til elektronikkindustrien, videreforedling av mat, utvikling av reiseliv, og til en viss grad også datalagring. Men vi må se enda nærmere på riktig bruk av vår energi, og da en bruk som i større grad bidrar både til verdiskaping og arbeidsplasser i nord.

Også de store energiselskapene må få en økt forståelse og erkjennelse av at mer av verdiskapingen basert på våre energiressurser må skje i nord, og legges igjen i nord. Men dette handler ikke bare om arbeidsplasser, som det har blitt for lite av, eller flere som tar Widerøe eller bor på våre hoteller. Det handler i første rekke om evnen til å skape kompetansearbeidsplasser.


I forlengelsen av dette trengs det folk, kompetente folk, som kan bidra med å skape kompetansearbeidsplasser. Da er det også viktig at de som utdannes etablerer seg i nord. Om man sender en ungdom fra Bodø eller Tromsø til Oslo — er det ca. 15 prosent sjanse for at han eller hun kommer tilbake. Om man tar utdanning ved en av våre to nordligste universiteter er det 72 prosent sjanse for at de blir igjen i landsdelen. Skal vi lykkes i nord, er det derfor avgjørende at vi i økende grad utdanner våre egne.

Ved Nord universitet arbeides det målrettet for å bidra både til utviklingen av relevant kunnskap og kompetanse, også gjennom å stimulere til internasjonalt samarbeid innen innenfor energiområdet, der også fokuset er på riktig bruk av våre eksisterende og fremtidige energiressurser, bruk som i første rekke skal bidra til bærekraftig verdiskaping i nord: «Nordområdene som en verdiskapende og bærekraftig energiregion».

For å lykkes med å bygge en verdiskapende og bærekraftig energiregion i nord må vi, sammen med myndigheter og næringsliv, skape gode betingelser for at energi kan møte kunnskap, gjennom forskning, undervisning og innovasjon. Da, og bare da, kan vi lykkes med å realisere en nordområdestrategi for et fredelig, skapende og bærekraftig nord.