Hva har KrF å vinne med eller i ei Ap-regjering med SV og Rødt?

SKILLE: - Partileder Knut Arild Hareide (KrF) har verken villet fordømme eller forsvare Geir J. Bekkevold, men i stedet sagt at han respekterer skillet mellom rollene som prest og stortingsrepresentant, skriver Oddmar Mathiassen.   Foto: Terje Bendiksby, NTB/Scanpix

Valget mellom et slikt demokrati og eksempelvis prestestyret i Iran burde være lett

debatt

Hvor går du? KrF har ved sin nåværende leder skapt usikkerhet om partiets regjeringsvalg enda gallup klargjør at majoriteten av KrF-ere er for ei ikke-sosialisisk regjering.

Svaret fra KrF-ledelsen om plattform og regjeringsspørsmåle får vi denne hausten. Mange med meg spør: Hva har KrF å vinnee med eller i ei Ap-regjering hvor SV og Rødt får stor innflytelse?

Regjeringa Solberg er ei mindretallsregjering og slik avhengig av KrF — ikke minst for å få statsbudsjettet og revidert gjennom i Stortinget. KrF har under regjeringa Solberg fått gjennomslag for viktige saker, blant annet større lærertetthet for 1.-4. årskull i grunnskolen.

Enda KrF er et politisk parti, meiner noen at partiet også skal svare for det kjerka og menigheter står for i trusspørsmål. Martin Luthers to-regimentslære om at det er et skille mellom det åndelige og verdslige regiment må bedre tydeliggjøres i KrF slik tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) uttrykte det: «Samfunnet er ikke en menighet som kan styres etter åndelige lover og Guds bud alene.

Etter at stortingsrepresentant Geir J. Bekkevold (KrF) nylig i egenskap som prest har vigd et likekjønna par, har 168 meldt seg ut av KrF og nesten like mange (149) inn. Synspunkter fra de som har meldt seg inn har lite kommet fram i mediene — derfor her noen uttalelsen henta fra Vårt Land. Fra ei nyinnmeldt ung mor: «KrFs politikk er altfor viktig til at vielsessaken skal bli et være eller ikke være». Fra biskop i Tunsberg Per A. Dahl, nyinnmeldt KrF-medlem: «Jeg kjenner et behov for å gi disse gode kreftene i KrF et realt håndtrykk før høststormene».

I KrFs partiprogram står dette: «Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet.» Jeg tenker: Denne programformuleringa hindrer vel ikke at KrF-ere og andre behandler alle som medmennesker — også homoseksuelle.

I denne sammenheng skreiv avisa Vårt Land dette klargjørende på lederplass 20.08.: «Vi mener reaksjonene på vigselshandlingen først og fremst er et symptom på et større problem som ikke angår KrF, men hele kristen-Norge. Vi vet at noen symbolske verdispørsmål fører til splittelse. Spørsmålet er om denne uenigheten skal få lov til å torpedere fellesprosjekter som samler hele Kristen-Norge og om Kristen-Norge har råd til det. KrF er et slikt fellesprosjekt. Politikk er noe annet enn kristen forkynnelse». (Så langt Vårt Land)

Partileder Knut Arild Hareide (KrF) har verken villet fordømme eller forsvare Geir J. Bekkevold, men i stedet sagt at han respekterer skillet mellom rollene som prest og stortingsrepresentant. Fem navngitte frikirkelige kristenledere har gitt sin støtte til denne uttalelsen fra Hareide. (Vårt Land, 29.08) Andre sier: Det var en uklok avgjørelse av Bekkevold. Han burde skjønt at det ville bli reaksjoner. Tidligere kjerkestatsråd Kjell Bondevik (KrF) har uttalt: «I denne klemma (to-regimentlæra) må me orientera oss og ta standpunkt.»

«Pluralisme betyr mangfold. I et moderne samfunn innebærer det at man inkluderer og fordeler maktbalansen mellom ulike kulturer, livsyn, levesett og politisk ståsted.» Valget mellom et slikt demokrati og eksempelvis prestestyret i Iran burde være lett. For 2000 år sia sa kjerkas Herre dette om forholdet mellom det verdslige og åndelige regiment/rike: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» (Matt 22, 21)