- Noe av det viktigste vi kan gi våre barn er mestringsfølelse:

Resultatjaget i skolen skaper utenforskap

RESULTATKRAV: - Skolen preges av at man har resultatkrav alt for mange barn ikke mestrer. Det kan skape skolevegring og adferdsproblematikk i alt for ung alder. Det å bygge trygge barn vet vi er med på å skape trygge ungdommer og senere voksne, skriver Kay Erling Ludvigsen.  Foto: Gorm Kallestad. NTB/Scanpix

Dagens skole skaper for mange tapere

Kay Erling Ludvigsen
debatt

Vi har over tid sett et økende fokus på resultater i skolen, som igjen tar fokuset vekk fra innholdet i fellesskolen. Dette er med på å skape en større andel barn som opplever utenforskap og barn som ikke opplever mestring.

Noe av det viktigste vi kan gi våre barn er mestringsfølelse. Det at barn opplever å mestre sine liv er med på å bygge dem som trygge selvstendige ungdommer og voksne. Om barn ikke opplever mestring er sannsynligheten stor for at de ikke mestrer voksenlivet. Jobb, familie, ansvar og det som følger med.

Skolen er en av få felles arenaer for nordmenn i dag. Vi skal alle gjennom skolen. Derfor er det utrolig viktig å fokusere på hvilken skole vi vil ha, fordi det handler om våre barn. De som skal ta samfunnet videre på en eller annen måte. Det er der vi har best mulighet til å skape rammebetingelser som dyrker fellesskapet — og ikke utenforskapet.

Vi må jobbe for at flest mulig kommer seg ut i arbeid. At flest mulig drar nytte av de mulighetene skolen gir dem. Det handler om å fange opp de som trenger litt ekstra hjelp — og det handler om å stimulere de som trenger litt ekstra utfordringer. Det handler om å ha mulighet til å tilpasse seg nok på individnivå, samtidig som man sørger for universelle ordninger som fanger bredt.

I dag er resultatjaget i skolen enormt. Fra 1. klasse måles barna i alle bauer og kanter. Skolen preges av at man har resultatkrav alt for mange barn ikke mestrer. Det kan skape skolevegring og adferdsproblematikk i alt for ung alder. Det å bygge trygge barn vet vi er med på å skape trygge ungdommer og senere voksne.

Derfor snakker alle politiske parti om «tidlig innsats». Alle er enige om at de viktigste årene er de første. Det er da man bygger grunnmuren i ethvert barn. Likevel er perspektivene på hvorfor vi trenger «tidlig innsats» noe annerledes fra parti til parti. Dagens regjering er i ferd med å skape en resultat-skole som i prinsippet fører til at for mange faller utenfor.

Vi som er foreldre vet hvor slitne barna våre kan være etter en skoledag. Vi vet hvor vanskelig det kan være å motivere våre barn til å gjøre lekser når de heller vil leke. Men vi streber likevel for at våre barn skal henge på dette toget, for at de skal kjempe seg et hakk opp og nå de målene samfunnet har satt for dem.

Dagens måle-system i skolen måler elevene i alt fra hvert enkelt fag, til sosial utvikling (trivsel, sosial kompetanse etc), læringskompetanse (konsentrasjon, orden, nøyaktighet etc), metodekompetanse (planlegging av eget arbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid etc.) og fagkompetanse. Alt dette kommuniseres tilbake til elevene fra veldig ung alder i såkalte IUP-samtaler.

Det er klart at om du er et barn som enten er noe umodent for alderen, eller av andre grunner kommer litt skjevt ut — så er veien til en mengde negative tilbakemeldinger ikke lang. En tiåring motiveres ikke av negative tilbakemeldinger basert på en standardisert oppskrift på hvor du «bør være» som tiåring.

Jeg er redd for at resultatjaget i skolen ikke fanger opp de som virkelig trenger hjelp. Fokuset på de enkle målbare kriteriene blender oss fra å se hele barnet. Jeg er redd for at dagens skole skaper for mange tapere. Barn som egentlig er resurssterke, men som taper i det systemet vi har skapt. Dette må vi jobbe med. Jeg er glad for å ha fått muligheten til å jobbe med disse spørsmålene i Arbeiderpartiets oppveksutvalg. Bestillingen vår er «å skape en ny oppvekstpolitikk». Det skal vi gjøre.

Slik jeg ser det trenger vi en ny skolereform der vi ser på alle aspektene ved felleskolen på nytt. Vi må sørge for mer lek i skolen, mer fysisk aktivitet. Vi må se på dette med lekser, om vi skal ha lekser i det hele tatt eller om de skal organiseres annerledes. Vi må se på hvordan elevene måles, og hvilke krav vi setter til elevene.

I tillegg må vi tørre å se på dette med helhetlig skole eller heldagsskole. Er veien å gå å flikke på dagens modell, med skole, SFO og leksehjelp — eller skal vi tørre å se på heldagsskolen? En ny skolehverdag for våre barn der fysisk aktivitet, lek, kultur, og skolemat er obligatorisk.

Videre vil dette selvsagt reise en del økonomiske spørsmål. Skole koster penger. Min holdning til dette er at det er verdt å investere ekstra i skolen fordi dette er den eneste felles arenaen vi alle er en del av i dagens samfunn. Det er her vi på en best mulig måte kan skape universelle ordninger som kommer alle til gode.

Jeg vet at mange i Midt-Troms har mye kompetanse på dette området, og setter pris på alle innspill. Ta kontakt om du har noe på hjertet! Jeg er mer enn villig til å lytte til den kompetansen dere har (og som jeg definitivt ikke har). Det spiller ingen rolle om du er lærer, forelder eller av andre grunner har et engasjement for skolen.

Det viktigste vi kan gjøre er å ruste våre barn for voksenlivet. For å klare dette må vi tørre å tenke nytt i en ny tid. Gårdagens utfordringer er ikke like dagens utfordringer. Målet bør være å skape en skole for alle, der ingen opplever å stå utenfor!