Jeg enig med sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet, i det som sjefredaktøren presenterte i sin lørdagskommentar 11. august 18. Det som er og har vært ønsket fra min side fra Folkebladet er et mer gravende arbeid fra avisens journalister.
Prikken over i-en som kan være en medvirkende årsak til at bruken av ikke-hands-free mobiltelefon kan bli historie, er virkelig noe å ønske velkommen. Folkebladet har formidlet både store og små ulykker i trafikken, slik som utforkjøring med dertil inndraging av førerkort, med begrunnelse manglende oppmerksomhet, som igjen bidrar til prikkbelastning. Nå kan prikkbelastningen komme før uhellet.
For de aller fleste av oss er førerkortet noe av det siste vi vil miste, av alt det gods og gull vi måtte ha. Oppfører vi oss hensynsløst i trafikken så blir det prikkbelastning i førerkortet, og blir det prikker nok så blir førerkortet inndratt for kortere eller lenger tid. Prikkbelastningen kan sikkert med stor gevinst også videreføres til de personene som skal forvalte våre lover og regler.
Slik det er i dag kan personer som sitter høgt på strå innen byråkratiet og personer som har politiske verv gå skadefritt fra sine villedende forklaringer, usannheter og sine lovbrudd. I byråkratiet heter lovbruddene avvik, selv om det er brudd på en lov eller en forskrift, så blir vedkommende som utfører disse avvikene verken tiltalt eller straffet, selv om handlingene påfører mange økonomiske tap og psykiske lidelser. Faktisk er det så galt at handlingen til en byråkrat kan påføre mennesker slike traumer at folk tar sitt eget liv.
Nå er det med stor sikkerhet at en kan trekke den konklusjon at prikkbelastningen på førerkoret har medført en mer sivilisert adferd i trafikken, ulykkestatistikken er redusert og dødstallene er redusert, selv om trafikken har økt én til to ganger. All lemlesting og liv som går tapt i trafikken er en tragedie og hvert tilfelle er ett for mye, det er det ingen som vil motsi. Om en yrkessjåfør får prikkbelastninger nok, må vedkommende forlate sitt arbeid for lengre eller kortere tid. Det samme må bli følgende for ansatte i offentlig forvaltning. Normene for forseelsene kan utarbeides med mal i reglene for prikkbelastningene av førerkort.
Ett godt eksempel: Når fylkesmannen avdekker avvik i barneverntjenestens utførelse av barnevernsaker som for eksempel overstiger fem avvik, så får lederen de første fire prikkene. Om etaten ved neste korsvei fremdeles har avvik, så må barneverntjenestens leder pakke sine saker og forlate etaten.
SSB sin statistikk om dødstallene innenfor barneverntjenestens omsorg, overstiger dødstallene i trafikken opptil flere ganger, og det uten at våre myndigheter bryr seg. Et liv som går til grunne eller at et barn dør under statens omsorg, er en skamplett som det er vanskelig å sette ord på.
På nytt må jeg sette fokuset på offentlig forvaltning, både i kommunens ledelse og i hvordan barneverntjenesten forholder seg til de lover og forskrifter denne etaten skal forvalte. Vitterlig står det i en barnevernsak som føres til og for retten: «Barneverntjenesten i Lenvik ved ordføreren». Ordføreren er en av dem som sitter med det politiske ansvaret for at loven forvaltes på en riktig måte i kommunen. Rådmann og rådmannens nærmeste ledere, slike som kommunalsjefer, har også et overordnet ansvar for at kommunens forskrifter/regler og lov fastsatt av Stortinget blir forvaltet etter lovens mening og ikke etter eget forgodtbefinnende. Man kan ikke unnskylde seg med at det var i beste mening. Om en ordfører velger å se bort fra lovbrudd og selvtekt fra en etatsjef eller fra en rådmann, så legger denne ordføreren repet rund sin egen hals, for et fortsatt politisk liv. Vitterlig er det valg hvert fjerde år.
I Lenvik har det vært grobunn for offentlige avvik siden tidligere rådmann Margrethe Hagerupsen skjøv daværende rådmann Øystein Sivertsen av krakken. Rådmann Hagerupsen viste hvordan hun ansatte lojale medarbeidere og gjerne med familienjære relasjoner, og det uten at ordfører eller andre politikere løftet en finger. Svake politikere lot seg tulle rundt fingeren av rådmannen. Det var Kommunal Rapport og kommunens eget kontrollutvalg som brakte helsekjøpsaken inn i søkelyset, og ansettelsen av en ruskonsulent. Og la meg påpeke: Det med høylytte protester fra sittende ordfører.
Det som egentlig skulle være en lokalavis’ oppgave, var å grave i saker der det ble fremmet påstander om fusk, avvik og lovbrudd i kommuneledelsens nære relasjoner. Det er nok mange lokale skribenter som har villet ha kommet med innlegg, om ikke taushetens giftige lokk er blitt forseglet over nesten alle lovbrudd som er blitt utført i offentlig forvaltning.
Erna Solberg, vår statsminister, sa det slik, «det er lov å feile», ja i hvert fall for dem som skal påse at loven blir overholdt. Vi andre kan ikke vise til at vi har feilet når bilen ligger på taket, det blir uansett bot og prikker i førerkortet, om en da ikke har relasjoner til en jurist i en ikke navngitt etat.
