Nytt stortingsvedtak:

Truer akuttberedskapen til lokalsykehusene

Forslagene i stortinget er altså vedtatt uten høring, uten konsekvens eller sårbarhets analyse, og uten at partene i arbeidslivet har fått uttalt seg.

Jonny Finstad og Margunn Ebbesen

KONSEKVENSER – Dette politiske vedtaket får store konsekvenser for mange bransjer – spesielt i små og mellomstore bedrifter i distriktene med store sesongvariasjoner, som skriker etter arbeidskraft og kompetansen vikarbyråene kan levere,skriver artikkelforfatterne.  Foto: Trond Sandnes

debatt

Luftambulanse-saken kan bli «småtterier» i forhold til stortingsvedtaket nylig om å legge kraftige begrensninger på midlertidig innleie, blant annet til lokalsykehusene.

Regjeringen la altså frem sak om å begrense ulovligheter i bygge-næringa i Oslo, men foreslo også å formalisere vikarbyrå-enes viktige rekrutterings- funksjon i samfunnet.

Det er gått under radaren for de fleste at de rødgrønne og Krf vedtok at begrensninger i byggenæringa i Oslo utvides til å gjelde for alle næringene, i hele landet. I tillegg strøk man vikarbyråenes tiltenkte samfunnsfunksjon i arbeidslivet.

De som har innsikt i Norsk- Helse og sykehustjeneste vet at vikarbyråer i mange år har hatt en viktig funksjon i å formidle helse-spesialister til drift av akuttfunksjoner ved lokalsykehusene og i distriktene, særlig i Nord Norge.

Dette er kompetent helsepersonell med faste stillinger i utlandet, som gjennom vikarbyråer tar oppdrag i ferier og fritid ved våre lokale helseinstitusjoner. Det gjør det mulig å opprettholde beredskap, vaktlag og turnuser i lokalt helsevesen, spesielt i høytider og ferier. Dette gjelder både legespesialister og sykepleiere. Bare i Nordland fylke mangler vi for eksempel nå ca 600 sykepleiere.

I en ideell verden ønskes gjerne helsepersonell fast ansatte, men dessverre fins ikke nok helsepersonell i Norge til å dekke etterspørselen i distrikt-ene. Utfordring har vedvart over svært mange år. Mens vi utdanner flere norske helse-spesialister, har vi vært avhengige av at vikarbyråene har hjulpet til med innleie.

Stortingsvedtaket gjør at vikarbyråene nå må ansette vikarene i faste stillinger, med forutsigbar arbeidstid og lønn- før de kan leie dem ut. For leger, sykepleier og andre som har fast ansettelse i utlandet vil det av praktiske årsaker være meget vanskelig å imøtekomme et slikt krav. Likeså vil det være vanskelig for vikarbyråer å ansette helsepersonell i faste stillinger med lønn og forutsigbar arbeidstid uten å vite tilgjengeligheten for arbeid i Norge.

Altså får ulovligheter i bygge- næringen i Oslo ødelegge for næringsliv og helsetjenestens behov for rekkrutering til oss i Nord Norge og i distriktene.

I stortingsdebatten mente opp-osisjonen at vi krisemaksimerte konsekvensene for lokalsykehusene. Som tidligere lokalpolitikere med innsikt i lokal helse og sykehustjeneste, er vi oppriktig bekymret for at viktige beredskapsfunksjoner må reduseres, eller i ytterste konsekvens stenge ned – som følge av personellmangel.

Dette politiske vedtaket får store konsekvenser for mange bransjer- spesielt i små og mellomstore bedrifter i distriktene med store sesongvariasjoner, som skriker etter arbeidskraft og kompetansen vikarbyråene kan levere. Det bekrefter at saken handler mest om politisk ideologi og tvangsorganisering. Selv om politisk ideologi er viktig, har politiske vedtak praktiske konsekvenser for næringsliv og enkeltmennesker.

I dette tilfellet gelder det spesielt pasientene i Nord-Norge.

Ikke misforstå. Vi og Høyre er imot ulovligheter og sosial dumping, og tilhengere av at folk organiserer seg. Men, med den viktige forskjellen at det må være frivillig. Dersom arbeidstakere har gode lokale avtaler med arbeidsgiver bør man ikke tvinges til å akseptere dårligere betingelser gjennom en sentral tariffavtale, slik det nå er vedtatt- for at den lokale bedriften skal få lov til å leie inn vikarer.

I sum fremstår vedtaket som distriktsfiendtlig og med uant risiko for akuttberedskapen i distriktene. Noe vi ikke er så sikker på at de rødgrønne og Krf er innforstått med. Likevel fremstår vedtaket som en kalkulert risiko i et politisk korstog mot bemanningsbransjen. Hittil har ikke media interessert seg for saken, men vi får se når konsekvensene melder seg.

Forslagene i stortinget er altså vedtatt uten høring, uten konsekvens eller sårbarhets analyse, og uten at partene i arbeidslivet har fått uttalt seg. Vedtaket utfordrer således den norske treparts-modellen i arbeidslivet, som vi ellers hegner om og verdsetter så høyt i Norge!