Terskelen for deltakelse og mangfold må senkes

Flere idrettsanlegg gir økt aktivitet

For at flest mulig skal få ta del i de fellesskapene må vi jobbe målrettet med å senke terskelen for deltakelse.

Trine Skei Grande, kulturminister, Venstre

IDRETTSGLEDE – Og på medaljestatistikken kunne vi finne helter fra Aust-Agder i sør til Troms i nord. Ved å fremheve utvikling og mestring fremfor resultater og prestasjoner har vi i Norge alltid satt idrettsgleden i første rekke, skriver Trine Skei Grande.  Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

debatt

Norsk idrett er tuftet på idrettsglede, lek og moro. Da må flest mulig få muligheten til å delta i et mangfold av aktiviteter over hele landet. Derfor foreslår regjeringen en tilleggsbevilgning på 100 millioner kroner til bygging av idrettsanlegg over hele landet.

Da Venstre, sammen med Høyre og Frp, forhandlet om Jeløyplattformen hadde vi mange diskusjoner om ulike problemstillinger, men én ting vi alle var enige om er hvor viktig det er å ha en bred og mangfoldig idrettsbevegelse som skal være bygget nedenfra. Hvis vi skal lykkes med å skape aktivitet i lokalsamfunnene, må vi ha idrettsanlegg som senker terskelen for deltakelse og legger til rette for et mangfold av aktiviteter. Derfor foreslår regjeringen en tilleggsbevilgning på 100 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Idrett er felles opplevelser. Enten det er i skateparken, i ball- bingen eller i skiløypene. Etter vinter-OL i Pyeongchang ble det snakket mye om at suksessen som til slutt resulterte i 39 medaljer er et direkte resultat av at vi i Norge har lagt til rette for lek, mangfold og en bredde i satsingen — allerede i barne-idretten. Og på medaljestatistikken kunne vi finne helter fra Aust-Agder i sør til Troms i nord. Ved å fremheve utvikling og mestring fremfor resultater og prestasjoner har vi i Norge alltid satt idrettsgleden i første rekke. Dette trekker vi frem etter prestasjoner som de vi fikk se i Sør-Korea, men minst like viktig er det å fremheve de lokale effektene av en idrettsbevegelse hvor grasrota står sterkt.

Over hele landet viser lokale idrettslag en stor vilje til å bygge og rehabilitere anlegg. Alt fra lysløyper til idrettshaller og anlegg for egenorganisert aktivitet, er med på å legge til rette for økt deltakelse. Gjennom kompensasjonsordningen ønsker regjeringen å være med på å lette finansieringen av slike investeringer. Den store søknadsmengden viser at ordningen både ivaretar og svarer på et stort behov. Slik jobber vi sammen for at flere skal få muligheten til å bedrive fysisk aktivitet og oppleve mestring.

Å vedlikeholde og å styrke idrettsbevegelsen handler blant annet om å sørge for at en størst mulig andel av idrettsfinansieringen går til aktivitet og anlegg, fremfor mer byråkrati og administrasjon. Vår styrke skal ligge i bredden og mangfoldigheten, og med et samlet beløp til merverdiavgiftskompensasjon på 285 millioner kroner i 2018 vil bevilgningen trolig gi tilnærmet full kompensasjon til anleggene som får godkjent sine søknader.

Bygging av idrettsanlegg gir økt idrettsaktivitet, og det gir enda flere barn og unge muligheten til å «være» Marit Bjørgen i de lokale løypene, eller til å «være» Martin Ødegaard på den nye fotballbanen. Å ha det gøy med idrett og aktivitet, hvor målet ikke nødvendigvis er å være best — men at alle skal få mulig-heten til å gjøre sitt beste — skaper fellesskap. For at flest mulig skal få ta del i de fellesskapene må vi jobbe målrettet med å senke terskelen for deltakelse. Lokalt engasjement, fellesskap og integrering kan ikke vedtas, men må skapes i de rundt 11.500 lokale idrettslagene som finnes over hele landet. Det er her man finner idrettsgleden i ung alder, og det er her den bevares og forsterkes i mange år. Da må det også finnes gode anlegg.