Tilsvar til Steinar Konradsen og Karoline Sandbergs innlegg i Folkebladet: Først og fremst vil jeg understreke at jeg ikke er uenig i å gjøre tiltak for å bedre folks helse i Lenvik, men hvis tiltakene skal treffe må de være bygd på en riktig analyse av hvor problemene ligger og så må tallene være sammenlignbare.

Det er i debatten benyttet begreper som helsegradient og medianinntekt: Helsegradienten er et tenkt skråplan der de med lav utdannelse og inntekt er plassert nederst til venstre med dårligst helse. De med høyere inntekt og utdanning og helse sitter lenger opp og øverst til høyre de med høyest inntekt, utdanning og helse. Helsedirektoratets fagråd skriver i en fersk nettartikkel med tittel Sosial ulikhet i helse om den sosioøkonomiske helsegradienten, at den er overraskende stabil uansett geografisk nivå eller undergruppe av befolkningen.

I inntektsstatistikk brukes medianinntekt som er alle tallene for inntekt ordnet i rekke fra minst til størst, det midterste tallet er medianinntekten. Det virker som om helsekoordinator Karoline Sandberg og assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen vil nedtone betydningen av forskjeller i medianinntekt i helsespørsmål, og at de mener at Lenvik ikke er så forskjellig fra landet for øvrig.

Derfor gjengir jeg en del tall. Jeg vet ikke hvor tallet 10.000 som Sandberg og Konradsen oppgir i forskjell i medianinntekt kommer fra, men i Kommuneprofilen.no som er et nettsted med statistikk for kommunene med tall fra SSB (Statististisk sentralbyrå) står det at forskjellen i medianinntekt i 2016 mellom landet som helhet og Lenvik er 380.000 mot 360.000 — det vil si minus 20.000 som er minus 5,5 prosent. I år 2000 var forskjellen hele 23.000 med medianinntekt på 220.000 — og da blir det minus 10,5 prosent, det vil tilsvare bortimot 40.000 etter dagens inntektsnivå. For femti år siden var forskjellene enda større.

Det blir for overflatisk og mekanisk og bare ta utdanningsnivå og inntekt i dag og tro at det gir et bra bilde av livsstilssykdommer. Livene som er levd av de det gjelder må tas med i betraktningen, særlig hvis sosioøkonomisk status har endret seg i løpet av livet til den enkelte og i kommunen som statistikken er hentet fra. Som helsedirektoratet skriver nytter det lite å gi universitetsutdanning til hele befolk- ningen i en gitt kommune og tro at livsstilssykdommer og helse skal endres over natta.

I mitt forrige innlegg antydet jeg at ungdom fra vårt distrikt som tar høyere utdanning må flytte til større byer for å få jobb. Sammenligner vi medianinntekt for Lenvik og Tromsø er forskjellene store, men minkende: 49.000 i 2005 det vil si 22 prosent og i 2016 var forskjellen 48.000 eller vel 13 prosent. Lavere prosentandel skyldes at inntekten var lavere før. Disse tallene kan illustrere poenget med at mange unge med utdanning er flyttet til Tromsø og pynter på statistikken der.

Målselv og Bardu har tall for medianinntekt som ligner på Tromsø sine, godt over landsgjennomsnittet og mye bedre enn Lenvik som ligger under landsgjennomsnitt. De har også bedre helsestatistikker. De tre kommunene som skal slå seg sammen med Lenvik til Senja kommune har enda større negative forskjeller i forhold til landsgjennomsnittet enn Lenvik. Torsken hadde foreksempel i 2016 en medianinntekt på 51.000 eller vel 15 prosent under landet i medianinntekt, og de har også vært større tidligere. Disse tallene viser at nye Senja kommune vil få større utfordringer enn Lenvik alene med å få ned andelen nederst på helsegradienten. I tillegg kommer Lenvik, og i enda større grad Senja kommune, til å ha en aldrende befolkning i forhold til Tromsø og landet som helhet.

Oppsummert; det foregår en utjevning av inntektsnivået i Lenvik sammenlignet med landet for øvrig takket være en et stigende utdannings- og inntektsnivå i kommunen i forhold til landet for øvrig. Følgelig vil andelen livsstilssykdommer bli mer likt sammenlignet med resten av landet over tid. Men nye Senja kommune kommer til å ha en større andel av en aldrende befolkning enn landsgjennomsnittet, og det må det gjøres en forandring med hvis helsestatistikkene skal bli bedre.