- Alt skal være stort og større i Norge:

Mange likheter mellom Norge og Trump-USA

RYGGRAD – Vi kan nevne posten som var selve ryggraden i offentlig tjeneste, som nådde alle bebodde områder i hele landet med post, aviser, pakker og banktjeneste, skriver Johan Lyngstad.  Foto: Brynjulf Edvardsen

Vår sittende regjering har litt klarere mål: Alt skal være stort

Johan Lyngstad, Lavangen
debatt

Korttenkt konfrontasjon, skriver Aftenposten i sin lederartikkel 19.05.18. I sin leder snakker de om Donald Trump, som med sin talemåte og mellommenneskelig omgang, har skapt usikkerhet og uro siden han tiltrådte. Men understreker at det ikke først og fremst hans klare tale som plager verdenssamfunnet.

Johan Lyngstad  Foto: Privat

er utløst av hans manglende interesse og forståelse for hva som skal til for at viktige sider av vårt verdenssamfunn består. Som løsen anbefales mer sam- arbeid, ikke mindre. Videre må det være dialog på flere nivåer, ikke færre. Handel er avgjørende for vekst. Selvfølgelig er det trist at et stort land som har betydd så mye for oss og resten av verden har valgt seg en president som setter verdensfreden i fare. Dette på en måte som vitner om manglende kunnskap, forståelse og respekt for andre mennesker.

Men de tanker Aftenposten har gjort seg i denne forbindelse, burde Aftenposten selv kunne sette i forbindelse med det som har skjedd og fortsatt skjer i vårt eget land, Norge. Selv om det som har skjedd i Norge under den sittende regjering ikke har truet verdensfreden, har det som har skjedd på flere måter vært ødeleggende for bosettingen ut over vårt ganske land. Etter at Høyre og Frp kom til makta ved forrige stortingsvalg, har de skapt usikkerhet og uro siden de tiltrådte. Uroen og usikkerheten kommer av de samfunnsendringer som i stadig større omfang blir bestemt og lagt til rette for av regjeringen.

Denne uroen og usikkerheten er utløst av regjeringens manglende interesse og forståelse for hva som skal til for at viktige sider av vårt samfunn skal bestå. Som løsen anbefales mer samarbeid, ikke mindre. Det er nettopp dette de fleste av våre små kommuner har gjort, og som erfaringsmessig fungerer bra. Aftenposten anbefaler videre at det må være dialog på flere nivå, ikke færre. Akkurat på dette punktet fulgte regjeringen delvis opp ved å pålegge kommunene og fylkene om å behandle spørsmålet om sammenslåing. Det skulle være frivillig sammenslåing.

Men nissen på lasset var trussel om reduksjon av statlige overføringer for de som ikke ville sammenslåes, og at det i spesielle tilfelle kunne være aktuelt med tvang. Jeg synes dette er en «dialog» som er på linje med den Trump bruker, og som Aftenposten kritiserer. Her er jeg enig med Aftenposten, og jeg synes det er betimelig at Aftenposten belærer den sittende regjering hvordan et demokrati skal fungere. Det er uinteressant at sittende regjering egentlig ikke har flertall. I et demokrati skal de som har makt vise respekt for alle mennesker og samfunns- grupper som lever i samfunnet, ikke bare flertallet i egen partigruppe.

Både Jan Tore Sanner og hans etterfølger som statsråd, Monica Meland, viser en arroganse og respektløshet for de behov samfunn utenfor de store byene har for offentlige tjenester. Det samme gjelder retten til å ha et nærdemokrati som fungerer og den unike kulturen som har levd og utviklet seg over flere hundre år. Er den politikken som sittende regjering fører så mye annerledes og bedre enn den Trump står for?

Aftenposten slår også fast at handel er avgjørende for vekst. Da tenkes det nok om Trump sin handelsblokade i form av straffetoll. Dette er en vanskelig sak som skaper ubalanse. I handel finner vi flere aspekter: Råvarer inn og ut av landet, vareproduksjon, tjenesteyting og business. Vi har en rikdom av ressurser både i havet og på land som er unik. EU har aldri lagt skjul på sin interesse for å få tilgang og styringsrett over disse ressursene. Sittende regjering viser ikke samme evne til å ta vare på disse nasjonale skattene som sine forgjengere da oljeeventyret startet.

Dagens regjering ser på disse ressursene som en salgsvare som gjerne må eies av private i inn- eller utland. Man driver derfor fortsatt med å prøve å få lov til å selge rettighetene til å høste av havets ressurser ut på anbud. En rett som i uminnelig tider har tilhørt de som bodde langs vår lange kyst. Med den arroganse og vilje til å bruke makt regjeringen viser, har vi grunn til å være engstelig.

I vårt land med fjorder og høge fjell og store avstander og dårlige veier og offentlig kommunikasjon, er tilgangen til offentlig tjeneste sårbar. Men regjeringen bruker ikke som Trumf trussel om bruk av atom-våpen som pressmiddel. Men derimot sentralisering og nedbygging av offentlige tjenester.

Vi kan nevne posten som var selve ryggraden i offentlig tjeneste, som nådde alle bebodde områder i hele landet med post, aviser, pakker og banktjeneste. Butikker med varer som kostet det samme i de store butikkene som i de små butikkene. Naturlige møtesteder som gjorde at det var godt å leve. En kommunal administrasjon der en traff politikere og fagfolk som var lokalkjent og som kunne hjelpe deg til å fremme en sak som var viktig for deg. Helsepersonell som kjente deg og din situasjon, osv.

Jeg tror ikke politikerne som står bak sentraliseringshysteriet er så dum at de innerst inne ikke forstår konsekvensene av det de gjør. At sammenslåing av kommuner og fylker og øvrig sentralisering av offentlige tjenester gjør tjenestene mindre tilgjengelig for de som bor der, og at sentraliseringen flytter mennesker med ressurser og status bort fra samfunn som trenger dem. Trump sier at Amerika skal bli stort igjen. Men det er litt uvisst hva han egentlig mener.

Vår sittende regjering har litt klarere mål: Alt skal være stort. Både kommuner og fylker skal bli større og svært gjerne med kommunesenteret i en større by. Også landets største fylke, Finnmark, skal bli større, for det skal gi billigere og bedre tjeneste for alle mennesker som bor i Norge. Dette på tross av at det er i distrikts-kommunene folk er mest tilfreds med de offentlige tjenestene de får av kommunen sin. Erfaringene, også fra andre land, som til eksempel Danmark, viser økte kostnader ved sammenslåing på grunn av økende byråkrati.

Og det skal bli tryggere å bo her i landet. Dette sikres ved å flytte viktige forsvarsenheter fra nord til sør, der de fleste bor. Dette bestemmes av storting og regjering selv om vår antatt sterkeste mulige angriper finnes ved vår nordligste grense. Videre at også militære eksperter hevder at den største sikring av nasjonale områder, er at de bor folk der. I den nordlige delen av landet finnes også en ikke uvesentlig del av landets rikdom i form av naturressurser. Vår største avis, Aftenposten, burde vært flinkere til å se hvor lite hensyn egjeringen tar til Norge som et helt land, og ikke bare store byer i sør.