Krisen i flyambulansetjenensten har naturlig nok skapt et stort engasjement blant både politikere og folk flest, og særlig i Nord-Norge, som er sterkest rammet. Det har sammenheng med at landsdelen er avhengig av at denne tjenesten til enhver tid fungerer hundre prosent om befolkningen skal føle seg trygg på å få kvalifisert hjelp når man trenger det. Og dette har ikke vært tilfelle etter at Babcock vant anbudet om flyambulansetjenesten i konkurranse med Lufttransport. Noen ynder nå å kalle Babcock for Badcock, selv om selskapet ikke direkte er skyld i krisen.
Saken har dominert nyhetsbildet i Nord-Norge og til dels nasjonale media. Det har også vært høringer på Stortinget, noe som understreker alvoret i situasjonen. Enkelte partier har gått ekstremt langt i sine forslag til å løse krisen på kort sikt, og hvordan man i fremtiden skal kunne sørge for å ha forutsigbarhet og forventet kvalitet på tjenesten.
Flertall på Stortinget: Vil utrede statlig luftambulanse
De samme partiene mener at Staten etter hvert må overta driften av luftambulansetjenesten. Begge forslagene mener jeg er utslag av at man ønsker oppmerksomhet i stedet for å gå inn i saken og forstå bakgrunnen for og årsaken til krisen vi nå opplever i denne viktige samfunnstjenesten.
Babcock: Kan klare oss uten pilotene
Redningsselskapet har i mer enn 125 år dokumentert kvalitet og forutsigbarhet gjennom sitt samfunnsnyttige arbeid på sjøen. Og mange frivillige organisasjoner stiller hver dag opp for å bidra i redningsaksjoner organisert og ledet av norsk politi. Så det er rett og slett et feilspor når venstresiden roper på at Staten må overta driften av luftambulansetjenesten.
Men Staten har et særskilt ansvar når det gjelder å tilrettelegge for at kvalitet og forutsigbarhet i tjenesten blir ivaretatt i videste forstand gjennom anbud, som sikrer reell og fair konkurranse. Det kunne man enkelt ha gjort ved at krav om virksomhetsoverdragelse var lagt som en premiss i anbudsprosessen.